Aurora ble født i 2023. Det var planlagt at det skulle være setefødsel, og alt lå til rette for det. Jeg ville ikke ha keisersnitt, da jeg hadde hørt om ulemper ved det.
Vannet gikk midt på natta tre dager før termin. Mannen min måtte prøve å finne barnevakt til sin sønn (tidligere forhold), men ingen tok telefonen. Vi ringte føden og de sa at vi måtte komme grunnet seteleie. Da vi ankom, måtte jeg gå inn alene siden mannen min måtte finne ut hva han skulle gjøre med sønnen sin. Dette var midt i påsken. Ikke mange var hjemme.
Jeg gikk inn, og de hadde ikke fått beskjed om at jeg kom. Jordmor visste ikke at det var setefødsel og sa: «Så du skal ikke ha noe smertestillende?». Jeg ble helt satt ut. Selvfølgelig skulle jeg ha det.
Måtte ta keisersnitt
Vi ble tatt godt vare på av jordmødrene etter hvert, men jeg var redd siden det tok tid før mannen min kom. Det var 13 timer aktiv fødsel. Vonde rier. Lystgass. Fikk etter hvert epidural, men holdt på å besvime idet de skulle sette den. Jordmor måtte holde meg oppe.
Riene var ikke sterke nok, og de måtte gi meg middel for å sette dem i gang. Da sank Auroras puls. Men plutselig stakk en fot ut. Og da ble det keisersnitt. Overlegen sa at setefødsel ikke var mulig. Jeg kom rett inn på operasjonsstuen. Jeg var redd og skuffet. Det var skummelt.
Alle var veldig flinke, men jeg gråt. Det var utrolig da de la Aurora på brystet mitt. Etterpå lå jeg alene og fikk lite info. Jeg hadde det ikke bra.
Var langt nede etterpå
Så kom jeg på barsel og mannen min måtte dra. Jeg delte rom med en dame som snorket kjempehøyt. Jeg fikk ingen informasjon. Jeg var redd og hadde akkurat gjennomgått en bukoperasjon. Følte meg alene og sårbar. Fikk nesten ikke sovet noe.
Om morgenen hadde de satt frem noen smertestillende, men de fungerte ikke. Sykepleiere hastet frem og tilbake. Ingen spurte meg om hvordan jeg hadde det psykisk. Følte meg helt nede, og hadde veldig vondt. Fikk etter hvert spurt om sterkere smertestillende og fikk hjelp, men alt føltes veldig ugreit. Man har gjennomgått en bukoperasjon og så skal man passe på en baby. I tillegg må man dele rom. De gjennomførte velkomstmøte på dag 3…
Sendte inn klage
Jeg sendte senere klage til sykehuset, men de gikk bare i forsvar. En jordmor hadde anbefalt meg å klage. Hadde også store smerter i etterkant. En av nettene på sykehuset hadde jeg veldig vondt, og hadde fått beskjed om at jeg bare skulle spørre om smertestillende. Nattevakten sa: «Jeg er i mot smertestillende, men du kan få en varmeflaske.» Fikk lyst til å kaste den på henne. Jeg hadde store smerter og en hylende baby som ville amme hele natta. Føltes helt forferdelig.
Jeg synes man bør få sykemelding etter keisersnitt og enerom på barsel. Det var en fryktelig opplevelse.
Har du lyst til å dele din fødselshistorie?
