FødselHoftesmertene viste seg å være modningsrier

Hoftesmertene viste seg å være modningsrier

Vi ble forelsket med en gang vi så den lille gutten vår. Foto: privat
Fødselshistorie: Leserinnsendt 24271 Sist oppdatert 06.09.17
To dager før termin fikk jeg symptomer på svangerskapskløe. Og jeg, som ikke hadde hatt noe vondt tidligere, begynte å få smerter i hoftene. Det gikk litt tid før jeg forsto hva det virkelig var.

Siste jordmortime var 2 dager før termindato. Jeg hadde med meg mamma for første gang, og vi hørte på hjerte til lillegutt. Begge var veldig rørt, og mamma syntes det var så koselig å kunne bli med og høre. Jordmor sa at hodet ikke hadde festet seg, magen hadde ikke vokst. Målene var nesten det samme som for 2 uker siden. Jeg hadde begynt å få kløe i hender og på føtter, dette viste seg å kunne være svangerskapskløe. Så jeg skulle til fastlegen rett etterpå. Vi satte opp ny time til uken igjen, og sa at vi ses.

Etter at jeg var ferdig hos jordmor gikk jeg over til fastlegens kontor. Der begynte jeg å få lignende menstruasjonssmerter, klarte ikke helt å sitte rolig. Tenkte det var hofteplager siden jeg ikke har hatt noe vondt tidligere i svangerskapet. Tenkte at dette var hoftesmerter andre snakker om. Fastlegen tok blodprøve angående kløen, og jeg skulle få svar i posten.

Modningsrier
Mamma kjørte meg hjem etter timene. Jeg var sliten, og samtidig som disse hoftesmertene gjorde vondt la jeg meg litt på sengen. Fikk ikke til å sovne, men ble liggende og vente på at samboeren skulle komme hjem fra jobb. Utover kvelden forsto vi at dette var ikke hoftesmerter, men modningsrier. Dem kom og gikk som dem ville. Denne natten var jeg redd for at jeg ikke skulle ta de riktige tegnene, vi ringte til sykehuset og fikk beskjed om å komme inn for en undersøkelse. Jeg hadde 1 centimeter åpning og det var bare å ta tiden til hjelp, drikke, varmepute og sengen.

Natten gikk, og dagen etter var så lang. Riene kom oftere og oftere, men var ikke så tette som dem skulle og gikk av og på fremdeles. Jeg kan ikke huske om jeg spiste noe særlig denne dagen. På kvelden kom det kraftigere smerter og jeg begynte å bli mer engstelig igjen for natten.

Søsteren min ringte sykehuset
Ringte til min trygge søster for å høre om råd og hjelp. Hun var støttende og skulle ringe inn for meg til sykehuset, nå var klokken cirka 16.00. Jeg var så sliten, trøtt og hadde for mange tanker til å ringe inn og forklare hva som var, for jeg ante ikke hva jeg skulle forklare. Søsteren min ringte opp igjen og sa at jeg kunne ta paralgin forte, de hadde og jeg kunne bare hente.

Jeg drøyde det litt, tiden gikk og nå var klokken blitt nærmere 19.00. Samboeren min ringte inn til sykehuset og forklarte hvordan det var. Nå hadde smertene blitt kraftigere, og ingenting hjalp. Jeg snakket med sykehuset selv og fikk beskjed om å komme inn. Vi dro inn fortløpende, og jeg fikk samboeren til å smøre to brødskiver som jeg hadde på veien inn. Disse vokste i munnen og ble liggende.


4 centimeter – ville bare gå 
Vi kom inn og på fødeavdelingen. Nå hadde jeg 4 centimeter åpning og vannet hadde ikke gått, og da ville jeg bare gå. Det hjalp å være i bevegelse. Gikk ned i kiosken, fikk i samboeren godt med mat og ringte mamma og søsteren min og fortalte at vi var blitt innlagt og at ting var i gang.


Himmelsk med badekar
Etter en liten stund måtte jeg ha noe smertelindring, fikk paralgin forte. Jeg hadde kraftige skjelvinger som jeg ikke hadde kontroll på. Det var enten overkroppen eller beina jeg klarte å styre. Ble tilbudt å ligge i badekaret, dette ville jeg gjerne prøve. Ble lagt oppi badekaret ved 10.30-tiden. Dette var helt himmelsk. Skjelvingene forsvant, og smertene ble så og si nesten borte. Jeg slappet av og fikk hentet masse energi. Jordmor sa at det var så fristende å ta vannet, det var som bobleplast. Man bare må! Men hun lot det være til nattevakten. Nattevaktsjordmoren kom, og hun var like hyggelig som hun vi hadde hatt.


Jeg lå i badekaret i cirka 2 1/2 time. Jordmor skulle sjekke og jeg måtte opp. Under undersøkelsen tok jordmor vannet, dette satte fart på ting. Ble lært opp i lystgassen, dette var helt topp! Jeg husker vi gikk tom for saft, og jeg fikk samboeren til å hente. Det var første og siste gangen han gikk ut av fødestuen. Jeg ble skikkelig stresset da han gikk. Etter det tok jeg det vi hadde, og det var doven cola. Helt greit så lenge samboeren holdt meg i hånden.


Forelskelse ved første blikk
Lillegutt ga klar beskjed om at han ville møte verden, men jeg hadde fullt fokus på samboeren min og hørte bare hans stemme. Jordmor sa at jeg måtte presse på riene, og før jeg ante ord av det kom det en nydelig gutt på magen min. Han var helt utrolig nydelig. Vi ble forelsket med én gang. Dette var en helt utrolig opplevelse. Vi la oss over i en annen seng, og han fikk pupp for første gang. Nå var vi blitt en liten familie. Vi er så lykkelige.

Les flere fødselshistorier her

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: