Ønsker for fødselen
Et av mine store ønsker for fødselen var å være hjemme så lenge som mulig. Min svigermor skulle jo være med, og det føltes ekstra trygt å bli hjemme litt lenger, uten å måtte kjøre frem og tilbake til sykehuset. Jeg hadde mange andre ønsker for fødselen: helst ikke epidural, masse bevegelse, badekar (som jeg også ville føde i). Jeg ville prøve lystgass og bistikk – bare for å ha prøvd det :D
Det ble juni. Det ble varmt. Min svigermor kom. Min kjærestes eksamener ble overstått. Det ble termin. Enda varmere. Ingen baby. Vi prøvde akupunktur, stripping og tøying. Ingen baby.Da han enda ikke hadde komt 10 dager over termin skulle vi inn til en sjekk. Vi hadde snakket mye om at jeg helst ikke ville bli satt i gang, så lenge baby hadde det bra i magen.Kl. 13 var vi inne til en sjekk, og skanningen viste at det var litt for lite fostervann, hvorfor de anbefalte å sette fødselen I gang. Fordi jeg allerede var 2 cm åpen ville de ta vannet.
Blir satt i gang
Etter en del tårer, snakk med både lege, jordmor og svigermor sa vi ja-takk til igangsettelsen. Jeg fikk en avtale om å vente en del ekstra timer etter de hadde tatt vannet før vi gikk videre med dropp. Baby skulle overvåkes med CTG, men hvis den var fin kunne jeg i perioder komme i badekar. Vi fikk tildelt en fødestue og kl. 14:30 tok jordmor vannet. «YES! Nå var vi i gang».
Det gikk ikke lang tid før riene kom, og allerede kl. 15:30 kom de som perler på en snor. Riene var skikkelig gode (altså au) og jeg begynte med laboro-pusten med én gang. Det virket bare SÅÅÅÅ godt. Jeg husker at jeg tenkte “nå flirer de sikkert av meg, når jeg starter med laboro-pusten SÅ tidlig I fødselen”, men det viste seg jo, at fødselen var godt i gang allerede fra start. Jeg fortsatte med å gi gass med laboro-pusten under hver ri, og WOW det virket. Avspenningen virket også bra, og min kjæreste var god til å minne meg på denne under riene. Riene fortsatte å komme tett i tett, og med 5-7 rier på 10 minutter ble laboro-pusten virkelig min redning. Jeg skal også nevne oppkast. Masse oppkast. Laboro, oppkast, kald klut, vann, laboro, oppkast. Og slik holdt vi på i noen timer.
I aktiv fødsel
Min kjæreste og jeg lå panne mot panne og jeg åpnet meg som bare det. Jeg hadde forberedt meg på at det skulle ta minst 24 timer, noe som også var grunnen til at jeg ble litt skremt av at jeg allerede på første ri måtte i gang med laboro-pusten for å overleve. Jeg husker jeg spurte min svigermor på et tidspunkt når hun trodde jeg var i aktiv fødsel, hvor hun svarte at det hadde jeg vært lenge.
Kl. 18:30 ble jeg undersøkt og hadde 7-8 cm åpning (WOHO!). Jeg fortsetter meg laboro og avspenning og tenker at dette går sykt bra – vi er snart i mål. Etter hvert får jeg pressetrang på toppen av riene, og jeg får lov til å presse litt med. De tenker at hodet til babyen står litt på skakke, også er det en kant som ikke helt vil bort. Derfor prøver vi rebozo. I sengen, på kanten av sengen, opp mot veggen, opp mot min kjæreste. Det var ikke særlig behagelig, det gjorde vondt, men allikevel hadde jeg kontroll.
Tid for å presse
Kl. 23:05 er jeg 10 cm åpen, kanten er borte og jeg kan presse så mye jeg bare vil. Jeg presser og presser, og etter ca. 15 min kan min svigermor se hodet! Jeg husker jeg satt på en fødekrakk da min svigermor spurte om jeg ville føde slik, for nå var han her snart. Idet jeg svarer “ja” og tenker “wow, nå er han her snart, dette var jo ikke så galt” så kommer den andre jordmor inn på stuen med en masse folk. Hjertelyden falt litt for mye, og de ville derfor ta en prøve fra babyens hode for å se om han tålte å bli presset mer på. Da blodprøven fra babys hode ikke var den aller beste (heller ikke den dårligste) ville de prøve å få han ut med sugekopp. Det lyktes bare ikke, fordi alle mine rier var borte idet jordmoren kom inn på stuen med alle de andre (jordmor, lege, barnepleier).
Her husker jeg at selv om stuen ble full av mennesker, så var jeg ikke redd. Det var en ro inne I meg, og jeg sa til meg selv “dette går bra”. Det var litt som at alt gikk i slow motion, samtidig som det skjedde utrolig mye på de få minuttene de var på fødestuen. De prøvde sugekopp to ganger, men da baby ikke rørte seg av flekken ble det keisersnitt.
En liten gutt kommer til verden
Jeg ble gjort klar til operasjonsstuen, og alle var så gode til å fortelle meg hva som skulle skje. Da vi kom inn på operasjonsstuen var min kjæreste kledd i blått og hvisker til meg “nå må vi begge to huske å puste”. Åh jeg husker jeg tenkte “shit en lekker mann jeg har fått meg”, haha. Keisersnittet gikk fort og jeg kjenner plutselig at jeg er fire kg lettere. Gutten min griner – han hyler og jeg kan ikke veeeente med å få se han. Min kjæreste kommer med ham pakket inn i et håndkle, og legger han på mitt bryst, hvor han blir liggende I flere timer. SHIT, jeg er mamma!
22. juni ble vi foreldre. Det var en fantastisk fødsel. Jeg hadde kontroll, fikk aldri panikk, kunne styre smerten ved hjelp av avspenning og laboro. Jeg kan ikke si at det var smertefritt – men nesten. Det gjorde vondt, men allikevel var det håndterbart. Jeg hadde kontroll på smerten og kunne være i det. Jeg fikk aldri prøvd hverken lystgass eller bistikk, for det var ikke bruk for det.
Så enda en gang, takk! Jeg anbefaler Smertefri Fødsel til alle gravide jeg møter på min vei.
Beste hilsner fra Marte.
Les også hvordan jordmor Ragna, Martes svigermor, opplevde fødselen:
Vi gjør oppmerksom på at vi i Babyverden har et samarbeid med Mamastork, hvor Marte og Ragna jobber, og at vi tilbyr kurs i Smertefri Fødsel på våre sider.
Vil du dele din fødselshistorie på Babyverden? Send den til babyverden@sandviks.com.
