24. mai hadde jeg time hos jordmor for modningsakupunktur. Jeg var kommet til uke 39+0, og kjente veldig at vi nærmet oss mål. Svangerskapet hadde vært ekstremt tøft, både fysisk og psykisk, så jeg var veldig klar for å føde. Jordmor satte 8 akupunkturnåler, i håp om at det ville hjelpe modningen i gang, og det gjorde det virkelig!
25. mai, Kristi himmelfartsdag, fri fra barnehagen og langhelg for 5-åringen. Jeg gikk og kjente mye nedpress og vondere sammentrekninger i magen. 5-åringen skulle på overnatting hos tanten sin, og jeg kunne få hente meg inn og slappe av.
Noe var annerledes
Vi gikk og la oss ganske tidlig, og jeg våknet ofte gjennom natten, men siste gangen jeg var oppe, kjente jeg på kroppen at det var noe som føltes annerledes. Jeg var uvel og kjente mye liv fra den lille i magen. Likevel klarte jeg å sovne igjen, og fikk noen timer til på øyet.
Tidlig fredags morgen 26. mai våknet jeg av vondt som jeg måtte puste meg igjennom. Mannen våknet og spurte om det gikk bra med meg, for det hørtes ut som jeg hadde vondt. Like etterpå fikk jeg vondt på ny, og jeg måtte puste meg gjennom til det slapp taket. «Nå tror jeg faktisk at det er rier jeg har», sa jeg. Bestemte meg for å ta meg en varm dusj for å se om det kunne lindre litt. Det gjorde det altså ikke. Smertene tok seg fort opp, og jeg kjente at dette kunne kanskje gå fortere enn vi trodde.
