Til fødeavdelingenDa skulle plutselig samboer min spise frokost og dusje, så vi kom oss ikke inn til fødeavdelingen før klokken var 15. Jordmor tok en fostervannsprøve som viste positivt. Jeg lå med målingsutstyr festet på magen og ble forklart at riene var svært svake, og derfor ville jeg mest sannsynlig bli satt i gang dagen etterpå. Vi skulle nå bli sendt hjem, men først måtte en lege kontrollere at alt var bra med babyen. Legen fikk ikke mulighet til å komme før om en time – da klokken var 16:15.
Vi tok turen ned til kantinen for å provosere frem spark ved hjelp av eplejuice og mat. Riene ble betydelig kraftigere da vi gikk ned. 45 minutter senere hadde jeg spist litt kylling, to pommes frites og kastet opp i blomsterbedet utenfor kantina på sykehuset. Vi gikk opp til fødeavdelingen da det enda var 15 minutter igjen før legen skulle komme, jeg hadde da noe kraftigere rier – men de var fortsatt uregelmessige.
Begynte plutselig å presseEttersom jeg hadde kjent 4 spark da vi var nede i kantina ble jeg lagt inn på det samme rommet og fikk på målingsutstyret rundt magen igjen. Samboeren min hadde tidligere lagt merke til en plakat på rommet som beskrev riene og de ulike stadiene en skulle gjennom. Da jeg først hadde kommet inn på sykehuset var riene slik som de var beskrevet på toppen av skalaen, svake og uregelmessige. Da jeg nå lå der 45 minutter senere hadde riene endret seg, og ut ifra plakaten var jeg klar for fødsel. Samboeren min tenkte han hadde misforstått målingene på skjermen, men mens vi ventet på legen begynte jeg plutselig å presse.
Det var en utrolig merkelig følelse ettersom jeg mistet all kontroll når kroppen presset av seg selv. Jordmor kom inn for å se om alt sto bra til. Hun hadde reagert på at riene mine hadde endret seg i mønster. De var betydelig kraftigere enn tidligere som hun så på skjermen de hadde på pauserommet. Det andre presset kom da jeg var på toalettet mens jordmor ventet på meg utenfor. Da sjekket hun åpningen som målte 8 centimeter.
Nå gikk det fortJeg fikk beskjed om at fødselen var i gang, og at vi skulle til det nederste rommet i gangen. Jordmor og samboeren min løp av gårde ettersom rommet ikke var gjort klart. På det tredje presset sto jeg alene i gangen på vei til føderommet. Jeg måtte lene meg til en benk hvor det stod fire hekla ugler som nå har brent seg fast på tinningen min. Jeg må ha brølt , for det kom flere jordmødre bort for å se hva som skjedde i gangen. Samboeren min kom og hentet meg og viste meg frem til riktig rom. Jeg ble kledd av, og på det første presset i senga kom hodet til babyen. Samboeren min satt i senga med meg og hjalp meg gjennom prosessen, som startet da vi kom opp fra kantina klokken 17 og varte til babyen kom ut akkurat 17:30. En liten fantastisk gutt på 3504 gram og 51 centimeter.
Gleder meg allerede til neste gangAlt skjedde veldig fort. Det var ikke tid til smertestillende, og jeg opplevde det hele som en styrtfødsel. Jeg var forberedt på å måtte dra inn og ut av sykehuset, et døgn med rier og uutholdelige smerter. Men i stedet fikk jeg en rask og fantastisk førstegangsfødsel uten enorme smerter. Jeg fikk en utrolig mestringsfølelse, og gleder meg allerede til neste.
