Fødsel nummer 1
Da jeg ble gravid med nummer 1 hadde vi prøvd i 5 år. Jeg har endometriose og måtte opereres. Etter måneder på hormoner, og en måned til timen til prøverør, ble jeg gravid. Graviditeten gikk normalt, og jeg gikk over tiden.
Vannet gikk
8 dager over termin var både jeg og mannen dritlei, og jeg sendte ham ut med kamerater. Jeg la meg til å sove, og våknet for å måte tisse. Vannet gikk da jeg reiste meg fra senga. Jeg jobber innen helse, og var forberedt med engangskladder og store bleier. Da jeg fikk umettet meg, ringte jeg sykehuset for å si fra. Jeg visste at om vannet var klart, og ikke riene hadde startet, kunne jeg bli hjemme. Dette ble også avtalen over telefon, siden vi bodde kun 5 minutter fra sykehuset.
Les også:
Jeg la meg til å sove etter å ha ringt mannen for å si at ting begynte å skje. Etter 1 1/2 time bråvåknet jeg av intense smerter. Siden mannen hadde tatt noen øl, ble det svigermor som måtte kjøre oss. Hun hadde da en Toyota IQ med barnesete baki. (At jeg fikk plass inni bilen er fortsatt et under). Smerter er ikke min sterkeste side, så vi tenkte alle at dette var normalt og fortsatt kunne ta sin tid.
Full åpning
Jordmor ble litt usikker da jeg ikke klarte å legge meg på senga så hun kunne få sjekke meg, men gav meg lystgass. Jeg tenkte at nå må jeg snart presse, mens de humret over den digre bleia jeg hadde stappa oppi buksa.
Plutselig hørte jeg henne si «Oi – du har full åpning!» Jeg kjente da at trykketrangen kom for fullt. Jordmoren skulle til å si «Vare et press til nå, så er h*n ute», men han kom på et press og hun fikk akkurat tak i armen hans før han hadde ramlet i gulvet.
Kroppen gikk i sjokk, og jeg skalv så den første halve timen at jeg ikke klarte å holde min sønn alene. Jeg sprakk til grad 3b og måtte sy mye. Totalt tok fødselen 2 1/2 time, men da sov jeg deler av den. Det hele ble en fin opplevelse, mye på grunn av den nydelige jordmora og barnepleieren som var på jobb.
