Fødselshistorie: Min fødsel med Smertefri Fødsel

Hun begynte å snakke om ristimulerende drypp. Humøret mitt dalte og jeg fikk en ri jeg ikke hadde kontroll over. Det var lett å merke forskjell på en ri med laboro og avspenning og en uten.

Jeg var helt klar i hodet da jeg sa at jeg gjerne ville prøve andre metoder før drypp. Jeg foreslo akupunktur, og jordmoren foreslo rebozo (tøystykke, red. Anm.) og stripping.

Jeg reiste meg opp og fikk nåler i beina og på tærne. Jeg kjente at det ble mer intenst, så rebozoen mellom riene gjorde godt.

Jeppe fikk raskt kontroll på hoftene mine, og jeg stod med tyngde i gulvet. Jeg har ingen idé om hvor lenge det pågikk, men da jeg la meg ned igjen for å bli undersøkt, hadde jeg 5 cm åpning.

Les også:

Historien bak Smertefri Fødsel

Aktiv fødsel.

Klokken var nå 15:30, og jordmor ville gjerne ha barnet ut før klokken 19. Tiden var litt imot oss.

Jeg var bestemt på å åpne meg mer, og fikk heldigvis lov til å dusje igjen. Da gikk det bedre. Samme teknikk som sist. Jeg bøyde meg forover for hver ri, men nå reiste jeg meg opp mellom riene og danset og trampet i gulvet. Det var ikke så lange pauser mellom sammentrekningene lenger. Hver sammentrekning ga en blødning, og det ga meg visshet om at jeg var godt i gang. Så jeg trampet hardere. Stimulansen fra vannet gjorde at jeg ikke merket riene før de nådde toppen, og jeg gikk rett på rask laboro.

Ny sjekk. 8 cm åpen.

Nå kom overgangsfasen. Riene endret seg. Plutselig merket jeg hvordan det presset nedover og bakover, og jeg begynte å lage lyder.

Jeppe sier at det hørtes ut som et fly. Jeg følte jeg brølte. Innimellom gjentok jeg bare ordet «Ja!» Jeg rakk også å rope: «Jeg må bæsje!»

Jordmoren oppfordret meg til å gå på do og prøve. Det gjorde godt i overgangen, for her kunne jeg slappe helt av og gi slipp. Jeg ble undersøkt igjen, og hadde nå nådd de berømmelige 10 cm. Klokken var 17:50.

Jeg var klar til å presse.

Igjen endret riene karakter. Jeg la meg på siden, og Jeppe holdt meg godt.

Adrenalinet kicket inn og jeg følte meg sterk.

Jeppe veier cirka dobbelt så mye som meg, men har forteller at han virkelig måtte jobbe for å holde meg.

Barnets hjertelyd sank plutselig, og jeg måtte bytte stilling. Nå kom det inn en fødselslege, en avdelingsjordmor og en assistent.

Jeg lå på ryggen med beina i bøyler, og den lille fikk elektrode på hodet. Legen tok blodprøver.

Blodprøvene var fine, og hjertelyden steg igjen. Hver gang jeg fikk en pressri tok jeg tak i beina mine og presset med.

Det var en utrolig kraft i å holde beina selv. Min ellers ganske stille jordmor trådte til og heiet og roste meg mens hun guidet meg gjennom riene som jeg skulle mestre.

Husk å holde på pusten i stedet for å slippe den ut. Jeg husker at jeg så besluttsomt på magen og tenkte på magemusklene.

Legen sa til assistenten at hun skulle finne fram sugekoppen, men avdelingsjordmoren avfeide ham og sa at jeg kom til å føde i løpet av tre rier.

Klokken 18:24 tok jeg selv imot min lille datter, og la henne opp på brystet mitt akkurat slik jeg hadde ønsket. Hun skrek med én gang og sprudlet av liv. Navlesnoren ble klippet etter at morkaken var født, og navlesnoren hadde sluttet å pulsere. Babyen lå uforstyrret hos meg i to timer før hun ble veid og målt. Jeg fikk ikke syntocinon (for at livmoren skal trekke seg sammen, red. Anm.) for det var ikke behov for det.

Les også:

Tilbyr norske kvinner kurs i Smertefri Fødsel

Nå, en uke senere har vi det fint alle tre, og nyter livet som nybakt familie. Jeg har flott en frisk liten jente som spiser og sover godt.

Jeg kan ikke få takket Smertefri Fødsel nok for at jeg og Jeppe fikk verktøyene som skulle til for at vi sammen kunne føde barnet vårt med kontroll og power.

Les flere fødselshistorier her