Middag og ut på ærenderDa jeg kom hjem igjen så var det å lage middag, slik den var klar til mannen kom hjem. Vi spiste, og etterpå ble han ble opptatt med noen jobbgreier.
Da ringte min mor og lurte på om jeg ville være med på noen ærender, noe jeg ville. Så da ble det litt farting i både butikker og på besøk, før vi endte på kafé og hadde belgisk vaffel med sjokolade og is, helt fantastisk!
Hunden kjente babysparkJeg ble sluppet av hjemme klokken 20.00 og da ble det å slappe litt av på sofaen med mann og hund. Kira, som hunden heter, lå foran magen min på sofaen da lille i magen ga et realt spark. Jeg hadde hatt en ganske rolig baby i magen, så jeg syntes det var morsomt med et så heftig spark. Jeg begynte å le litt da jeg så at Kira kjente sparket fra lille i ryggen sin, og mannen spurte da hva jeg lo av. Jeg fortalte at Kira kjente sparket fra babyen i magen min.
På dette tidspunktet var klokken rett over 21, og plutselig fikk jeg en litt mer alvorlig mine over fjeset. Jeg så bort på mannen min, og han spurte hva det var.
Vannet gikkJeg svarte at enten så tisset jeg på meg, eller så gikk vannet, mens jeg kavet meg opp av sofaen, med bena så godt samlet jeg kunne, i pingvinstil på vei til badet.
Satte meg ned på do, og da kom det mye fostervann. Jeg hadde ikke kjent noen ting før vannet gikk, og hadde ikke fått rier.
Jeg ringte så til føden og forklarte at vannet mitt hadde gått. Vi bor cirka 30 min fra sykehuset, så vi kunne komme inn til en sjekk. Rett etter jeg hadde lagt på telefonen med sykehuset, så begynte jeg så smått å få rier.
Dro til sykehusetMannen begynte å pakke, jeg ringte naboen som skulle passe på Kira og fortalte at vi reiste til sykehuset, og visste ikke om vi kom tilbake med det samme.
Da vi fikk rusket med oss alt, satte vi oss i bilen og kjørte av gårde til sykehuset.
Jeg fulgte med på klokken på hvor ofte riene kom, og var overrasket over at de kom regelmessig hvert 2. minutt helt fra begynnelsen.. Det gikk ifra små menssmerter da vi kjørte, til rier jeg måtte puste meg gjennom og støtte meg til noe da vi hadde kommet til sykehuset.
Vi tok så heisen opp til fødeloftet på SUS der vi fant jordmødrene på pauserommet, det var snart vaktskifte.
Ble vist inn på et undersøkelsesrom, der jeg ble tilbudt klyster, noe jeg takket ja til. Fikk en heftig rie idet jordmoren satte klysteret, så jeg kjente at dette gikk ikke, og jeg gikk på do med én gang.
JungellyderMens jeg var på do, ble riene enda sterkere, og nå begynte jungellydene å melde seg.
Kom meg inn på undersøkelsesrommet igjen, og jordmoren sjekket åpning. Hadde hele 7 centimeter! Tenkte at da var det sikkert kun 3 timer til han var her, siden vi hadde fått høre det var cirka 1 centimeter i timen etter 5 centimeter.
Riene var ganske sterke og vonde nå, så om det skulle bli vondere enn dette, og vare i noen timer, så ville jeg ha epidural.
De hentet en rullestol, satt meg nedi, og tok heisen ned til føden.
Allerede 10 centimeter åpningKom oss inn på et føderom, kledde av meg og fikk på meg en sykehusskjorte. En pleier begynte å legge klar utstyr til epiduralen, mens hun som var jordmor under fødselen sjekket åpning. 10 cm!!!
Kort etter kom pressriene. 3 pressrier og 10 minutter senere kom gutten! Jeg fikk klippe navlestreng da mannen ikke ville det. Hostet ut morkaken og ble sydd sammen. Hadde hele tiden vært litt nervøs på hvordan dette med å presse babyen ut og revning ville være. Så jeg var overrasket da det ikke var vondt å presse babyen ut, og jeg kjente heller ingenting av den dype vaginale riften jeg fikk.
Babyen kom ut klokken 22.55, og han var 2750 gram og 48 centimeter. Hele fødselen ikke tok mer enn 1 time og 50 minutter, og det var den beste fødselen jeg kunne fått. Gleder meg til å få gjøre det igjen!
