Jeg tok meg sammen å gikk inn i senga hvor min kjære lå langt inne i drømmeland med tårer i øynene å tenkte veldig på hvordan jeg skulle si dette her til Kenneth. Jeg satt i en halv time å prøvde å vekke Kenneth med at : Kenneth, jeg MÅ snakke med deg, det er viktig. Kan du være så snill å våkne.. » Men fikk bare til svar : hmmmmmm…» Tilslutt tok jeg tak i han og sa: Kenneth, jeg må snakke med deg! Jeg har tatt testen» og jaggu var den en som våknet kjapt og satte seg opp.
Så begynte jeg å fortelle at jeg hadde tatt den og at den viste seg å være positiv.. Jeg var kjempe lei meg å kastet meg ned i dyna og hylgråt.. Kenneth tok forsiktig tak i meg å sa» Jamen jenta mi, kom å sett deg her hos meg også snakker vi om det her. » Så vi snakket og snakket og snakket i flere timer og kom frem til at vi ville ha dette fantastiske uplanlagte miraklet her!
Jeg var 5 uker på vei da vi var hos legen og fikk konstatert at vi var gravide.. vi fikk menstermin 05.05.10.
Ukene gikk og vi begynte og fortelle det til foreldrene våre, og de nærmeste vennen våre! Alle ble kjempe glade og gledet seg på våre vegne! i uke 8 begynte svangerskapskvalmen å komme. Sånn gikk jeg i noen uker føre den virkelig satte i gang for fult med oppkast MINST 20 ganger om dagen og var bokstavelig talt sengeliggende i de 5 første månedene av graviditeten. Ut og inn av sykehuset pga. Dehydrering og mangel på næring. Meen vi kom oss over dette og kunne endelig begynne å glede oss over graviditeten og nyte den for fult! Jeg fikk kraftig bekkenløsning som endte opp med krykker i nesten 2 mnd og fult opp med fysioterapeut og kiropraktor. Vi fikk jo noe og glede oss over mens denne kvalmen sto i, og det var det var en liten prins vi hadde inni magen 🙂 Og ultralyd termin ble 08.05.10! Vi gledet oss som bare det og nøt alle spark og bevegelser! Jeg ble bare større og større for hver dag som gikk og tilslutt så det ut som om jeg hadde svelget en hel vannmelon og vel såd et! dagen dikk og det begynte og nærme seg TERMIN!
I uke 37 merket jeg at jeg begynte å få veldig smerter magen, lignende menssmerter. Vi ringte opp til føden og fortalte hvordan smertene var og hvordan jeg hadde det. De sa da at det bare var kynnere eller modningsrier. og hvis jeg ville så kunne vi komme ut til en sjekk. Og siden vi bor 5 min unna sykehuset, valgte vi å ta en tur ut for å være på den sikre siden. Da vi kom ble vi tatt i mot av ei veldig hyggelig jordmor som skulle sjekke meg. Jeg fikk på meg 2 målestrikk rundt den store magen som målte min puls og babyens hjerteslag. De målte også om hvor ofte jeg hadde kynnere. Og så sjekket de for å se om jeg hadde åpning, og det viste seg at jeg hadde 2 cm åpning allerede. Men det var ikke farlig og fødselen min var heller ikke ordentlig i gang. Når du har 3-3,5 cm åpning sier de at du er i aktiv fødsel. (Og når du har rier med mellomrom på 5 min) Så vi dro hjem igjen og jeg min mor begynte og dra meg med ut på turer i skog og mark. Vi gikk 1 mil nesten hverdag i 1 uke og jeg kjente bare mere og mere press nedover i bekkenet. Til slutt kjentes det ut som om jeg gikk med en håndball mellom bena mine.
Men neida, ingenting skjedde og jeg kom i uke 39. Min mor dro meg med ut en gang til etter en ukes pause fra turgåing og denne gang var det enda verre terreng. Kjempe bratte oppoverbakker og det kjentes ut som jeg faktisk begynte å få RIER, noe jeg fikk. Vi tok tiden på riene, men det var bare 1 – 2 rier på 20 min. Mildt sagt så svetta jeg oppover.. Så det var lenge igjen.. Jeg kom hjem til min kjære å gikk rett i seng. Det var en ubehagelig natt meg lite søvn og gikk bare å ventet på at riene skulle bli tettere…
Datoen er 02.05.10 og Jeg var 39 uker og 2dager på vei å kjente jeg var VELDIG lei og ville ha vår lille prins ut, så etter å ha prøvd så og si ALLE kjerringråd kom jeg frem til at jeg skulle gå opp og ned i de trappene vi har opp til vår leilighet. Så jeg gikk ut og gikk opp og ned trappene i ca. 1/2 time, gikk videre inn og tok meg en god og varm dusj.. Jeg kjente at riene begynte og bli sterkere og kom tettere og tettere. Jeg og Kenneth gikk å la oss.. Også sier jeg: » Kenneth? Jeg har hørt det kan sette i gang fødselen ved å ha sex også…! » Så vi prøvde det også som viste seg å fungere på oss!
Kenneth la seg til å sove og jeg lå bare og vrei meg i senga og hadde veldig vondt. Valgte å la Kenneth sove i og med at han skulle på skolen dagen etterpå, så jeg satte meg på kjøkkenet og spiste grønne epler for harde livet å leste babybøker. Føre jeg gikk inn i senga igjen tok jeg tiden på riene som viste seg at jeg hadde 5 rier i løpet av 17 minutter. Fikk ikke sove, så jeg gikk i dusjen og tok meg en laang og god dusj.. etter den gikk jeg inn å satte meg kjøkkenet igjen og klokka ble 06.30. Jeg viste at mamma skulle på jobb og var oppe på den tiden her på morgnen, så jeg ringte henne og sa hvordan natten hadde vært og at jeg hadde veldig vondt nå. Hun ba meg ringe føden og fortelle de også. Da jeg ringte dem lurte de på om jeg hadde hatt vannavgang.
Jeg sa nei, men jeg har veldig vondt. Så de ba meg komme ut til en sjekk av åpning og hvor tett riene kom. Jeg gikk inn og vekte Kenneth klokken 07.00 og sa: » Kenneth, du må våkne. Vi må på sykehuset og fikk som vanlig det samme svaret.. Hmmmmmm.. og sovnet igjen. Jeg dro av han dyna og sa: Kenneth, Fødselen er i gang, vi må ut på sykehuset. Da var det en som hadde øyne store som tallerkner og heiv seg i dusjen og kl. 07.30 var vi på føden. De sjekket åpning og jeg hadde 3 cm åpning og riene ble nå VEER. Jeg spurte jordmoren om hva som skjedde og hun sa til oss at jeg fikk ikke komme hjem nå føre gutten vår var ute. Vi ble såå glade for at dette her endelig var i gang og at vi nå snart endelig skulle få møte vår lille baby.
Vi ble vist inn på føden å fikk en fødestue. Vi fikk fødestue nr 1 på Telemark sentralsykehus. Vi kom inn og ringe min mor som skulle være med på fødselen. Hun var satt da hos sin egen lege og tok telefonen. Kenneth sa til henne at nå er Kristin ( jeg ) lagt inn på føden og er i gang så nå kan du komme. Hun ble helt stiv i og sa: Åh, Jeg kommer nå straks, jeg skal bare levere noe hos legen min. Det tok max 10 min så kom hun inn med det største smilet jeg noen gang har sett på henne før! Vi satt inne på stua og Kenneth og mamma begynte og dele dette her på facebook at nå var jeg lagt inn å var i gang. Og da fosset det inn med meldinger på alle 3 telefonene og det ringte i ett! Jeg skrudde av min telefon, for jeg orket ikke alt maset der og da. Timene gikk og vi gikk masse turer rundt sykehuset og inn igjen og sånn holdt vi på..
