Min første fødsel:
Jeg har ikke kjent noen kynnere i løpet av hele svangerskapene så når terminen nærmet seg var jeg med nr 1 veldig spent på hvordan en rie egentlig kjentes ut.
Jeg var på kontroll dagen før termin og hun sjekket modning. Det endte i «stripping». Kan ikke si jeg likte det noe særlig, men alternativet å kanskje måtte vente litt lenger var ikke et alternativ der og da. Det endte i at en halvtime etter at jeg gikk ut derfra begynte kynnerne. Det var litt smårart å kjenne, for magen drev å strammet seg skikkelig. Fikk vel én kynner i timen da.
På kvelden var det roet seg litt, men de kom fremdeles. La meg ned for å sove og tenkte ikke noe mer over at det faktisk kunne gå over til rier. Så i halv tre tiden bråvåknet jeg av en skikkelig vond rie. Prøvde å ligge i sengen å telle mellom dem. På akkurat det tidspunktet hadde jeg vel 5 eller 6 rier den første timen jeg våknet. Jeg la merke til at gubben fremdeles sov søtt, så jeg gadd ikke vekke ham enda.
Jeg dro i dusjen og prøvde varmt vann. Dét funka ikke! Nå begynte riene å bli såpass vonde at jeg måtte skikkelig puste meg gjennom dem. Klokka var blitt 4.
Jeg bestemte meg for å ringe føden å høre hva de tenkte. Hadde 13 rier på en time da. Husker ikke om de kom regelmessig. Jeg fortalte at jeg var førstegangsfødende og hvor mange rier på en time jeg hadde hatt. Hun sa vi bare skulle komme med én gang siden vi hadde litt kjørevei.
Jeg hoppet opp i senga og gliste til gubben og sa «E du klar før en litn kjøretur?» «Hmm, ke då» fikk jeg til svar. «Jo dæ e fødsel på gang». Aldri har jeg sett han sprette så fort opp av senga.
Han var mer stressa en meg, og måtte sette bilen i cruisecontrol for å ikke svinkjøre. Vi ankom sykehuset på nattmorgenen (kanskje rundt 5, halv 6) og hadde da «bare» 3-4 cm åpning.
Jeg husker at jeg syns det var lite for jeg var veldig trøtt og sliten av riene. Men jeg havnet i en slags runddans med pusting og litt gåing og mer pusting. Så tiden gikk av sted.
I ett-tiden på formiddagen gikk vannet for da fikk jeg plutselig pressetrang. Og jeg hadde lest meg veldig opp på fødsel før min egen, og da hadde jeg blant annet lest at når man skal presse ut ungen så skal du bruke de musklene du ville brukt hvis du skal drite på dass. Og det stemte. Og det hjalp veldig! 6 min over 2 ble hun født og ingen smertelindring ble brukt.
