To dager i forveien hadde jeg en litt rar følelse i magen, litt som mageknip bare veldig veldig svakt. Natten før fødsel våknet jeg mye med mensensmerter. Hver gang jeg våknet gikk jeg på do og tisset, som lettet på menssmertene. Stod opp 9 på morgningen 25. Februar 2020, og da jeg gikk mot toalettet silte det litt væske fra underlivet. Da jeg kom på badet og væsken traff de lyse flisene så jeg at det var lyserødt i fargen.
Jeg ringte KK, og de ba meg komme opp. De trodde fødselen var i gang. Deretter ringte jeg barnefar, som kom susende hjem fra jobb, litt små stresset. Jeg sminket meg ferdig og pakket litt. Så spiste vi frokost før vi kjørte opp.
Bekreftet vannavgang
Klokken var rundt 12 da vi ankom KK. De sjekket trusen min og kunne bekrefte at det var fostervann. Da var det bare til å få på seg de berømte fødetrusene og vente på fortsettelsen. Timene gikk og mens vi ventet gikk vi en tur ut og spiste middag. Smertene var fremdeles som menssmerter og kom uregelmessig.
Min mor skulle også være med på fødselen og kom cirka kl. 17. Nå kom menssmertene fremdeles uregelmessig (mellom hver 2-6 minutt, og varte ulikt) jeg kan beskrive menssmertene som at det knøt seg i livmoren og murring i korsryggen. Fostervann fortsatte å sile litt og litt gjennom hele dagen.
Ikke rier?
Litt ut mot kvelden ble det litt mer intenst, og jeg følte jeg måtte opp å stå når jeg fikk menssmertene. Jeg tenker hele tiden at det ikke kunne være rier, for det skulle jo være så vondt. Jeg var veldig mentalt forberedt på store smerter.
Da klokken var blitt cirka 21-22 sa jordmoren at hun anbefalte barnefar og min mor om å reise hjem, da det ikke så ut på meg som om noe aktiv fødsel var igang. Min mor spurte om ikke hun kunne sjekke åpningen først. Dette hadde de ikke gjort enda med tanke på infeksjonsfare siden vannet var begynt å gå. Hun sa det kunne hun gjøre. Det viste seg at jeg hadde 6 cm åpning og at fødselen definitivt var igang!
Tid for epidural
Det ble bestilt epidural, som er rutine ved tvillingfødsel, og litt før midnatt kom de. Dette var det jeg hadde gruet meg mest til. Jeg satte på sengekanten og skjøt rygg med hodet i fanget til barnefar. Lokalbedøvelsen var vond og tårene trillet mens jeg prøvde å sitte helt i ro. Selve epiduralen kjente jeg ikke noe til. Jeg syns dette var det verste med hele fødselen.
Nå som klokken hadde bikket midnatt var det min bursdag! De tok epiduralen på laveste da jeg ikke hadde noe særlig smerter.
