Det sier Ragna T. Larsen, jordmor siden 1995. Hun forteller med iver og innlevelse hvorfor jordmoryrket var et helt selvsagt valg for henne – et valg hun gjorde da hun var liten.
– Jeg gikk med puter under klærne og lekte at jeg var gravid fra jeg var ganske liten. Jeg har med andre ord alltid vært veldig fascinert av graviditet og fødsel, ler Ragna, og legger til:
– Det er et interessant spenningsfelt mellom det hverdagslige i å reprodusere seg selv – og det faktum at dette er noe man gjør bare en eller noen få ganger i løpet av livet. Det er utrolig kjekt å ha et yrke der man er sikker på at man er på rett hylle. Jeg kan ikke tenke meg noe annet yrke!
Fra kvinne til mor
Ragna som står på utsiden jevnt og trutt mens kvinner føder, synes også graviditet og fødsel har et annet viktig aspekt, nemlig overgangene.
– Det er mye vekst og mestring i gode overganger, for eksempel fra en kvinne er gravid til hun blir mor. Slike overganger fascinerer meg!
Jordmoren synes det er spennende å følge opp både kropp og sinn under en fødsel.
– Det viktigste er selvfølgelig å få mor og barn trygt igjennom fødselen. Men like viktig er det at kvinnen føler at ”dette var en god opplevelse”. Heldigvis har de fleste en ok fødselsopplevelse, men ikke alle. Jeg mener at det viktigste vi jordmødre kan gjøre er å ha en god kommunikasjon med kvinnen og yte den omsorgen hun trenger. Den fødende skal føle seg ivaretatt.
Hva er en god fødselsopplevelse?
Ragna forteller at en kvinne som blir sett, hørt og godt ivaretatt, også tåler mer.
– Føler man seg godt ivaretatt, blir oftest fødselsopplevelsen god, selv om man kan ha opplevd litt av hvert under fødselen.
Hun forklarer at en opplevelse er nettopp det, en oppfatning om hvordan man selv opplevde det hele. Og denne stemmer ikke alltid med hvordan fødselen er registrert i papirene.
– Selv om man ut ifra papirene leser at kvinnen hadde en helt normal fødsel, er ikke dette alltid kvinnens egen opplevelse. Kvinners subjektive fødselsopplevelse kan være svært annerledes enn det som er notert i papirene, men deres opplevelse er aldri feil. Derfor er det viktig at når disse skal føde på nytt, blir møtt på den opplevelsen de hadde, og så starte derifra.
– Når dere står og heier oss frem og sier vi er sååååå flinke….Er dette et ekte engasjement?
– Vi har jo erfaring med når og hva som kan få kvinnene til å hente frem de ekstra kreftene. Men når vi gir, får vi så mye tilbake. For meg er entusiasmen jeg viser helt ekte. Men det er klart at vi kan ha det travelt og være slitne, spesielt hvis vi har mange fødende på en gang. Da kan jeg av og til kjenne på en frustrasjon for at jeg ikke får gitt så mye av meg selv som jeg skulle ønske.
