God start på termindagen
Fredagen 3 juni (dagen før termindato) tok jeg og min kjære med oss 2-åringen vår på tivoli og hadde en kjempe fin dag i nydelig vær. Da vi skulle legge oss den dagen var jeg litt uvel, så jeg tok en paracet og håpet på et par timer søvn (hadde ikke sovet så mye de siste ukene) Jeg var veldig overasket da jeg våknet opp lørdag morgen kl 08.10, utvilt. Jeg hadde sovet en hel natt for første gang på en måned, og lillegutt på 2 sov enda!
Min kjære sto da opp å begynte å lage frokost til oss, mens jeg lå i senga og dro meg litt og ventet på at lillegutt skulle våkne. Da fikk jeg en vond ri. Ok, tenkte jeg, da ville jeg vel ha litt rier i et par dager før fødselen begynner. To minutter senere får jeg ri til og jeg kjenner at noe brister. Tenker at det var fostervannet og skynder meg opp av senga (vil jo ikke ha fostervann i den) og jada, her kom det mye vann! Roper på min samboer og sier at vannet har gått. Han skynder seg inn på soverommet og ser alt vannet. Han henter håndklær og begynner å stresse litt.
Les også: Slik begynner fødselen
Frokost først!
Han skynder seg på kjøkkenet og dekker av bordet mens jeg kler på meg. Alle som kjenner meg vet at jeg ikke er menneske før jeg har fått frokost, så jeg tusler ut på kjøkkenet og blir sint på han som ikke har frokosten klar til meg! Når jeg begynner å gå så tar riene seg veldig opp og lekker fostervann gjør jeg heile tiden. Men frokost det skal jeg ha! Det blir et koprimis mellom meg og samboeren, som lager to brødskiver til meg som jeg kan spise i bilen.
Var så vondt at jeg trodde jeg kom til å føde i bilen! I farten har vi glemt å ringe føden og min samboer kan ikke siden han kjører bil med nødblink på og holder vel ikke helt fartsgrensa... Så det blir jeg som måtte ringe. Jeg husker ikke så mye fra den samtalen, klarte ikke å si hvem jeg var eller noe, bare at det er kjempevondt og at vi kom om 10 minutter (turen tar ca 20 minutter til sykehuset). Da vi har parkert bilen spør samboeren meg om jeg kan gå. Det kunne jeg ikke så han henter en rullestol til meg.
Ikke helt som ønsket
Når vi kommer til føden roper jeg "epidural!" og leverer papirene mine og fødebrevet. Som sagt ting går aldri som planlagt, den eneste fødestuen som er ledig er en liten en uten seng i og kun fødestol! Er det ikke typisk? Men ungen i magen brydde seg ikke om ledig fødestue!
Den stakkars jordmorstudenten som skulle sjekke meg fikk streng beskjed om å hente epidural-mannen med en gang. Hun sjekket meg og jeg hadde da 5 cm åpning og hun sa at hun ikke trodde det ville være vits i med epidural for fødselen gikk for fort! Men jeg var ganske bestemt på at det skulle jeg ha! I mellomtiden fikk jeg lystgass og denne gangen hadde jeg kjempeeffekt av den, fødselen ble jo rett så morsom! Følte meg full og i godt lag, fortalte til og med samboeren min at vi skulle investere i et lystgass apparat i baren istenden for øl.
Les om smertelindring
For seint med epidural
Men det varte ikke lenge. Anestesilegen kom inn på rommet og jordmoren sjekket meg og midt i ei kraftig ri og lystgassrus. Så får jeg beskjed om at det er 8 cm åpning. Jeg ser på anestesilegen og jeg kostaterer at da er det for seint? Han bare nikker til meg mens jeg banner og roper "Kan jeg ikke få viljen min litt nå da!"
Dette har jeg jo som sagt vært gjennom før, så jeg vet at når det er på tide å begynne og presse så tar de min kjære lystgass, og det vil jeg i hvertfall ikke, så når jeg i samme minutt får pressrier, så sier jeg ingen ting. Det er kommet inn en fødselslege i rommet og hun oppdager at jeg har pressrier og tar fra meg lystgassen. Den gir ikke jeg fra meg frivillig nei! Så hun prøver å forklare meg at nå var det på tide å presse og ikke supe lystgass! Akkurat det øret hører ikke jeg på så jeg roper "lystgass, lystgass lystgass!" Fødselslegen blir sint og sier strengt til meg at nei du får ikke lystgass. Dere kan tro jeg var forbanna - ingenting gikk som jeg hadde planlagt! Og det var så vondt!
Kjapp fødsel
Jeg våknet kl 08.10, vi var på sykehuset kl 09.10 og babyen ble født kl 10.10, akkurat på termindatoen! Jeg hadde bare fire pressrier på fem minutter mot en og en halv time på første fødsel .
Vil med dette si unskyld til det flinke personalet på Haugesund fødeavdeling for at jeg kranglet om lystgassen.
Vi fikk en kjempefin stor gutt på 4542 gram og 54 cm, og vi er veldig stolte foreldre til to fine gutter nå.
Vil si til alle fødene der ute at fødsler er vonde, de kan ikke planlegges og alle er forskjellige. Men fødsel nummer to gjorde ikke like vondt som nummer en, og selv om du har opplevd én fødsel, så kan den andre blir helt anderledes og muligens mye bedre!
Les også: - La navlesnoren få pulsere ferdig
Les alt om fødsel
Les om barseltid
