Menneskebarnet er nok det mest hjelpeløse nyfødte vesenet som finnes. Det er totalt avhengig av spesielt mor, og det trenger hjelp og tilstedeværelse i lang, lang tid etter fødselen.
Når jeg tar imot nye verdensborgere så ser jeg hvor står omveltning det er å komme til verden for disse små nye menneskene. De liker seg aller best på brystet hos mor. Der er det varmt og godt. De kan høre mors hjerteslag som de er vant med fra tiden i magen, og kan ligge sammenkrøllet, tett og varmt uten å bli noe særlig forstyrret.
Les også:
Den nyfødte vil ikke vekk fra mor
Det er veldig tydelig at babyer ikke liker når vi må snu dem litt rundt for å klippe navlesnoren. Da skriker de ofte til og sier tydelig ifra. Det samme ser vi også når de skal veies og måles. De blir urolige og slår ut med armene. De liker absolutt ikke all den plassen som plutselig er rundt dem, og de liker ikke å bli tatt vekk fra mor!
Ingen grunn til å legge bayen i sengen med én gang
Noen ganger tenker jeg at vi ikke skulle hatt babysenger på føde- og barselavdelingene. Kanskje det ville vært en fordel med bæretuber eller bæresjal i stedet for?
Det skjer nemlig noe merkelig når vi triller inn babysengen etter fødselen: Da går det aldri lenge før babyen blir lagt oppi av foreldrene. Akkurat som om vi som helsepersonell sender et signal om at det er der babyen skal være da.
