Så utrolig bittesmå!
Hun ble sendt til oppvåkningen, og fikk ikke se døtrene før i 19-tiden på kvelden.
– Det var lenge å vente. Jeg fikk bilde og fotavtrykk, men det var jo ikke det jeg ville ha. Den første fødselen min var så fin, og jeg ønsket å oppleve det samme. Men så lå jeg plutselig der og visste ikke om barna mine ville overleve. Jeg tenkte ikke på min egen smerte, jeg ville bare se jentene mine, sier hun.
Tonje forteller at hun fikk sjokk da hun så døtrene sine for første gang. Den nybakte trebarnspappaen skalv av redsel, og det tok tid før han turte å ta på de små jentene.
– Jeg syntes eldstejenta vår, Maya Alexandria, var liten da hun var nyfødt, og hun veide 4,3 kilo, ler Tonje.
Hun forteller om andre barn på avdelingen som veide mindre enn et halvt kilo. Sammenlignet med dem, var Leah og Aurora nesten litt store.
– Men de var så tynne og fulle av lanugohår. De så ut som rynkete og gamle kjerringer, og var ikke særlig fine. Man kunne se ribbeina, og de hørtes ut som små fuglunger når de skrek. Jeg vil nok alltid passe på at de får i seg nok mat, innrømmer Tonje.
Usikker start
Leah trengte litt pustehjelp i form av CPAP i begynnelsen, og to dager gammel kollapset den ene lungen hennes. Hun måtte få dren, lå i respirator i noen dager og var svak. Men bortsett fra dét, og noen ganger inn og ut av lys på grunn av gulsott, var oppholdet på nyfødtintensivavdelingen ukomplisert.
– Jeg fikk holde Aurora den andre dagen – en bitteliten bylt med masse ledninger, forteller Tonje.
Hun sier at ingen som ikke har opplevd så premature barn kan forestille seg hvordan det er. Morsfølelsen kom kjapt, men det tok tid å forstå at de små jentene var hennes.
– Det føltes som om de var sykehuset sine, og at jeg passet på dem. Det var først da vi fikk reise hjem at jeg følte meg som trebarnsmamma, sier Tonje.
Tre uker gamle kom de ut av kuvøse og over i dobbeltseng. Den minste jenta, Leah, var sterkest, og sluttet tidligst med CPAP, nesekateter og sonde.
Tøff tid, men heldige tross alt
Det var ensomt å være på sykehuset, og Tonje tror hun hadde et snev av fødselsdepresjon. Hun kaller tiden på sykehuset den jævligste tiden i livet sitt. Men samtidig vet hun at de har vært heldige. Mens de var innlagt, var det to små gutter som døde, og en annen liten gutt som ble alvorlig syk. Det ble mange opp- og nedturer, og det var sterke følelser i sving.
– Vi er glade for at det har gått fint, men det er helt annerledes enn å få et frisk barn, innrømmer Tonje.
Hun sier også at det var tøft å ikke kunne være sammen som familie.
– Det var vondt å måtte dele oss. Andre på avdelingen kunne ha fullt fokus på babyen, men hos oss måtte pappaen være hjemme med Maya. Både hun, Kjetil, mine foreldre og svigerforeldre ble også syke, og kunne ikke komme på besøk. Maya fikk ikke se småsøstrene sine før vi fikk reise hjem, sier Tonje.
Etter to måneder på sykehus, fikk de reise hjem. Datoen var 2. desember, og det var fortsatt fire uker igjen til termin. Jentene veide henholdsvis 2,1 og 2,2 kilo ved hjemreise. Det gikk fint, og familien på fem fikk feire jul sammen. I romjulen, på termindatoen, veide begge rundt 2,7 kilo.
«På liv og død»
På vei til operasjonssalen for keisersnittet, spurte jordmor Tonje om det var greit at hun ble filmet. Tonje trodde det var standard prosedyre, og sa ja. I etterkant viste det seg at det var TvNorge som filmet til serien «På liv og død». De hadde fulgt Leah og Aurora etter fødselen, og filmet også det første møtet mellom mor og døtre. Innslaget ble vist på tv tidlig i år.
– Vi fikk tilsendt alt uredigert i forkant, og det var tøft å se på. Men det er også godt å se det fra et medisinsk synspunkt. Det føltes traumatisk, så det var godt å se hvor rolige og flinke legene var – de kan dette! Det var godt å kunne vise hva som skjer i forbindelse med et hastekeisersnitt, og hvor fantastisk all hjelpen vi fikk var. Det er ofte de negative tingene som kommer ut, sier Tonje.
Hun innrømmer at det føltes merkelig å dele så private øyeblikk, men hun har ikke angret på det.
Litt problemer i etterkant
Å komme til verden nesten 13 uker for tidlig, er ikke bare bare. Og særlig Aurora har slitt med lungene. I januar fikk hun lungebetennelse, og har vært inn og ut av sykehuset. Det har vært mye medisinering på grunn av harde, stive lunger og mye slim. Men Leah har klart seg veldig bra.
– Det har blitt mye kontroller og undersøkelser siden de er ekstremt premature, men det går veldig bra med dem. Det er bare lungene som er et problem. Etter at vi kom hjem, har det vært ganske rolig. Vi har hatt gode rutiner hele tiden. Jeg trodde egentlig det skulle være verre, men det går faktisk ganske fint, sier Tonje.
Hva fremtiden vil bringe, er fortsatt usikkert. Noen senskader på grunn av den tidlige fødselen vil kanskje ikke dukke opp før Leah og Aurora er i skolealder.
Rolig tid hjemme
Jentene er fortsatt små. Nesten åtte måneder gamle veide Aurora 5,5 kilo og Leah 6,5 kilo. De er begge små for alderen, også ut fra korrigert alder (regnet fra termin. Men Tonje har fått beskjed om at man regner med at de tar det igjen innen toårsalderen.
Tonje har ikke turt å være så sosial med sine små foreløpig – og unngår smitterisiko hvis hun kan. Hun vet at Leah og Aurora er veldig mottakelige for smitte, og kan bli veldig syke. Og mens storesøster var tidlig ute med det meste, skjønner Tonje at ting vil ta mer tid med de to minste – også regnet ut fra korrigert alder.
– Jeg har greie unger. De sover hele natten og flere timer på dagen, så jeg får hentet meg inn igjen. Nå skal vi bare kose oss, trille turer og gjøre normale ting. Vi unngår store forsamlinger, og venter med barnehagestart. Vi er nok litt ekstra forsiktige nå, sier Tonje.
Les også:
Fra mareritt til drømmefødsel
Siw har født alene to ganger
Se de utrolige bildene fra fødsel utenfor sykehuset
Morkakeløsning er en potensiell katastrofe
Fullstendig morkakeløsning er noe av det mest dramatiske som kan skje i svangerskapet. Men det er ulike grader. Noen ganger er det bare en flik som løsner, og man kan avvente situasjonen litt under nøye overvåking. Dette gjøres gjerne der det er lenge igjen til termin, og man ønsker at barnet forblir i magen så lenge som mulig. Ved å vente kan også mor få lungemodningssprøyter som bedrer sjansene for det premature barnet.
– Morkakeløsning er dramatisk. I noen tilfeller er det kun få minutter om å gjøre, andre ganger har man timer, eller til og med dager, forklarer Philip von Brandis, overlege ved fødeavdelingen på Stavanger Universitetssjukehus.
Morkaken er ikke ferdig med jobben sin før barnet er født. Normalt løsner den noen minutter etter at barnet er ute. Fram til barnet puster selv, er det morkaken som sikrer barnet surstoff. Løsner morkaken helt fra livmorveggen før barnet er født, mister det surstofftilgangen, og barnet må ut umiddelbart.
Vær obs på faresignalene
Det er to symptomer på morkakeløsning du bør kjenne til. Det ene er konstante magesmerter. I motsetning til rier eller kynnere, vil magen være stram konstant, og smertene går ikke i bølger, men er konstante. Det andre er blødning. Blødning i svangerskapet er alltid grunn til å søke lege, særlig hvis du blør mye. Ved en kombinasjon av disse symptomene, skal man ikke avvente, men ta umiddelbar kontakt med fødestedet.
– Morkakeløsning kan være farlig både for barnet og for mor, sier von Brandis.
Noen gravide er mer utsatt for morkakeløsning enn andre. Det gjelder røykere, kvinner som venter mer enn ett barn, og gravide med uvanlig mye fostervann. Også kvinner som allerede har hatt morkakeproblemer har økt risiko for morkakeløsning.
Viktig med lungemodningssprøyte
Ved truende prematur fødsel vil man ofte gi lungemodningssprøyter. De gis til mor – en sprøyte hver dag i to dager. Etter to døgn har de oppnådd effekten med å produsere surfaktant i barnets lunger. Det er et stoff som gjør lungene mindre klebrige, slik at det blir lettere å puste. Men effekten er forbigående, så sprøytene gis bare hvis man tror det er snakk om timer eller dager før barnet vil bli født. Etter uke 34 er lungene så modne at man ikke gir lungemodningssprøyte, til tross for truende prematur fødsel.
– Lungemodningssprøyter har vist seg å ha god effekt hos permature, og gir mindre lungesvikt. Vi ser forskjell på de premature barna som har fått slike sprøyter og de som ikke har det. Men det er ingen garanti for at man slipper unna lungekomplikasjoner, forklarer von Brandis.
Det er de ekstremt premature barna (født før uke 28) som har mest lungeproblemer, men de første ukene etter fødselen påvirker også mye. Det er en sammenheng mellom hvor mye pustehjelp barnet trenger, og sykelighet over tid.
