Prøver det meste av smertelindring
Etter dette blir tidspunktene litt vage, da jeg ikke husker spesielt mye! Men rundt klokken 18:30 ankom vi føden igjen. Jeg ble lagt på en ny ctg, men jordmoren så jeg hadde tydelig vondt å valgte å avslutte ctgen så jeg fikk sitte i badekaret. Vannet lindret litt i en liten stund, men ikke tilstrekkelig.

Jeg som absolutt ikke skulle ha epidural eller lystgass, endte opp med både epidural, lystgass og tns, haha.

Får høy feber
Timene gikk og åpningen ble sakte men sikkert større. Midt i fødselen fikk jeg plutselig veldig høy feber, og legen bestemte at vi skulle begynne med antibiotika der og da. Tiden gikk og jeg var endelig på 9 cm! Da bestemte di seg for å ta vannet.

Etter det ble ting hektiske. Da legen hadde tatt vannet gikk jeg ned til 7 cm åpning, men legen kunne se øret til jenta. Vi fikk beskjed om at en naturlig fødsel ikke var et alternativ lengre, og at det ble et akutt keisersnitt. Akkurat der og da føltes det ut som verden min braste sammen. Jeg hadde hatt et akutt keisersnitt før, så jeg viste hva jeg gikk i møte. Bare denne gangen var det mye verre.

Dramatisk keisersnitt
Det var kaos på operasjonsstuen, og jenta satt fast i bekkenet mitt. De måtte bruke sugekopp i ansiktet hennes for å få hun ut, og det tok tre forsøk før de fikk henne løs. Jeg husker bare ene barnepleieren sa "Ikke bli redd, men hun er veldig blå". Selv ikke den advarselen var nok til å forberede meg på hva jeg skulle se. Halve ansiktet til ungen var rødt og blått å så rett og slett forferdelig vondt ut.

Men klokken 05:49 den 26. januar kom den lille prinsessa vår altså til verden.

Både mor og barn er syke
Etter det er det ikke mye minner igjen. Jeg våknet opp på intensiven noen timer etter, full av ledninger og oksygenslanger. Jeg var blitt veldig syk. Jeg fikk ha jenta mi litt over én time før hun og pappan dro opp til føden igjen.

I 16:30-tiden ble jeg flyttet opp til føden. Først da ble jeg informert om at jenta vår også var syk, veldig syk. I 18-tiden fikk vi beskjed om at hun måtte flys til Bodø i ambulansefly. Jeg husker ikke så mye annet enn at jeg gråt.

Siden jeg var så ustabil, fikk vi ikke dra sammen med hun. Det tok enda 24 timer før vi fikk reise opp til Bodø. Siden jeg enda var ustabil ble det ambulansefly på oss og.

Tøffe dager på sykehuset
Det ble seks lange dager i Bodø der jeg måtte trilles i rullestol fra føden til nyfødtintensiven. Det var mye antibiotika på både meg og jenta. Jeg måtte ha blodoverføring, og en del morfin. Jenta måtte mates med sonde, og hadde veneflon i hode. Men jeg sto på! Pumpet hver tredje time, og ammet så ofte jeg klarte å være på intensiven.

Etter fem dager var vi kommet oss så mye at jenta ble skrevet ut fra intensiven å flyttet opp til meg på føden. Ammingen var kommet godt i gang og melken var kommet.

Dagen etter ble vi flyttet tilbake til Mo i Rana. Der måtte vi være over natten, før vi fikk permisjon til å dra hvem. Hjemme måtte mannen min være sykepleier, og satte fire sprøyter daglig på meg.

18 dager etter fødselen ble jeg friskmeldt. Mannen min var mildt sagt fantastisk, både med meg og datteren vår, og det er han enda den dag i dag.

Les flere fødselshistorier