Så kom dagen hvor vi begge forstod at det var på tide å komme til mennskeverden. Det ble trangt for deg lille venn, og nysgjerrigheten og lysten på å komme til oss som elsket deg var stor. Jeg strøk meg over magen og hvisket til deg at jeg var klar til å ta imot deg om det var det du ønsket. La oss jobbe sammen gutten min så skal vi klare dette fint. Jeg lot deg få holde på å jobbe mens jeg lå i sengen. Jeg kjente hvordan du jobbet deg nedover med lysten på livet der ute med oss i kjærlighet i dine tanker. Jeg slappet av og sovnet litt også mens du gjorde din jobb til å begynne med. Etterhvert begynte det å bli noe vondere og jeg bestemte meg for å dusje og fortalte pappa at han kunne godt begynne å fylle i vannkaret vi hadde leid. Lyset i pappa’s øyne kan ikke beskrives. Endelig skulle vi få se deg. Riene var vonde nå. Jeg og pappa forstod at dette ville gå raskt. Jeg satte meg ned i karet med deilig vann og pustet godt inn, slappet helt av og kjente hvordan smertene avtok. Jeg satte på musikk fra datamaskina (for de planlagte cd’er hadde jeg enda ikke laget) Den første sangen som kom var «You raise me up» med Celtic Woman. Din storesøster Camilla hadde kommet ned fra rommet sitt og satt i sofaen og så på. Stemningen var til å ta og føle på. Med musikken på, og vissheten om at i dag, denne søndagen med dette strålende været ville vi endelig få se deg.Det var helt stille i rommet, bare sangen hørtes. Jeg var avslappet og måtte felle en tåre over gleden. Vi alle hadde en tåre i øyenkroken da. Du skulle komme til oss, i denne verden, i vår verden. Vi skulle endelig få seg deg, ta på deg, lukte deg….
Hjemmefødsel i vann
Jordmor Ina på Varm Velkomst og Doula Monika Klaussen ble ringt. Storesøster Camilla reiste bort til den ene tanten sin og ville nyte sommersolen på sitt beste. Med et stort smil og andaktighet i blikket gikk hun avsted. Pappa fylte opp med vann, satte på ekstra kjeler, og hjalp oss gjennom riene. Jeg slappet så godt av som jeg kunne ved hver ri. Og kjente vannets lindrende kraft og kjærligheten som pappa hadde for at han skulle se deg. Stemningen var magisk. Der satt vi i vår egen stue ved et slikt øyeblikk og rommet var fylt av kjærlighet, ærbødighet og ydmykhet for dette som nå var på tur til å skje. Jeg kjente hvordan du skrudde deg nedover og hvor intenst du jobbet lille vennen min. Jordmor Ina kom. Da gikk riene nesten i ett, de var intense, for du ville fort fort ut til din familie som ventet på deg. Jordmoren visste hvordan vi ønsket oss fødselen. Så vi slappet helt av med det og bare konsentrerte oss over det som skjedde. Jeg fortalte Ina at nå ville vi presse, og hun sjekket at alt var greitt for det og det var det. Endelig kunne vi begynne å presse. Da kom også den andre jordmoren inn. Vi presset med all vår kraft, pappa stod bak meg slik at jeg hadde en slags støtte som jeg hentet kraften fra. Det var som pappa var med å gi kraft til pressriene, for slik kraft vi hadde! Jeg så hodet ditt, strøk deg over hodet, kjente på deg og så du hadde masse krøllet hår og måtte fleipe med det at dette var nok en gutt som var helt lik pappa, og vi lo godt alle sammen. På tre, fire kraftige pressrier var du ute, du svømte ut i vannet og opp mot meg.
Jeg så deg i vannet, jeg så det vakre menneskefrøet som jeg og pappa hadde skapt i kjærlighet. Du kom på magen min, jeg kjente huden din, gråten satt løst, jeg var overflommet av kjærlighet.Pappa satte seg på huk ved siden av, tok tak i dine fingre og så på deg. Ord var ikke nødvendig. Her var du. Du hadde kommet til oss. Vi skulle ikke skuffe deg. Vi lå lenge å koste og lo over likheten mellom deg og pappaen din. Det var en liten mini-Tanvir. Tro kopi. Pappa oste av stolthet.
Du ville raskt ut i verden - hva var vitsen i å vente? ;) Du brukte 2 og en halv time. Fødselen var veldig veldig vellykket. Ina rakk å være tilstede toppen 45 minutter, den andre jordmoren i 15 min ca og stakkars doula'n som rett og slett ikke rakk det. Det å føde hjemme i vann var virkelig riktig for oss. Så mye følelser, så trygt å være hjemme, og vannets lindrende kraft var enorm!
Sitter å titter bort på deg Gabriel. Du har våknet nå. Ligger å pludrer for deg selv, smaker på hendene dine og titter på bena dine. Smiler og er så fornøyd. Hvor fort har ikke denne tiden gått? Nå kan du rulle deg rundt, du ler, du kommuniserer, du kravler deg så smått fremover. Hvor godt vi kjenner hverandre. Du er deg, du har en personlighet som har vært kjempeflott å bli kjent med. Tenker på tiden vi har nytt, vi har nytt hver dag lille venn. Koset oss masse, det har vært glede, frustrasjon, latter og tårer. Alt dette som har skjedd på dine 4 månender! Ett lite menneskefrø skapt i kjærlighet av meg og pappa, ett lite menneskefrø kom du til verden, svømmende opp mot oss, mot livet, hvor perfekt du allerede da var, ett lite menneskefrø vi ikke kjente, men hadde skapt, var lagt i våre armer.
Vi har lovet å ikke skuffe deg vennen, og det står vi for gjennom hele ditt liv. Vi elsker deg, alle her i familien elsker deg utrolig høyt. Takk for din tilstedeværelse min sønn!
