Det var en student som sydde meg, og da hun var ferdig snudde hun seg til jordmoren og sa: «Er det riktig?»
Jeg tenkte: «Hjelpe meg!!!» Heldigvis svarte jordmoren ganske fort: «Jo, det ser veldig bra ut!»
«Du har altfor mye muskler i underlivet, så du kommer nok til å revne opp for vi rekker ikke å klippe deg». Hun tok sykt feil! Måtte ikke sy ett sting!
Jeg var to uker på overtid, så fødselslegen var til stede under hele fødselen. Da sønnen min var ute, revnet jeg hele veien inn og nesten hele veien bak. Da jordmoren skulle sy meg sammen igjen, sa hun bare «Dette tar ikke jeg ansvar for!» Så ga hun sysakene til legen. Må si at han gjorde en usedvanlig god jobb, da.
Saks
Tja, det må vel ha vært da jordmor sa: «Her, du kan få klippe», og ga saksen til den rykende ferske jordmorstudenten – som ikke før på tredje forsøk klarte å klippe nok.
«Oi! Denne saksa var skikkelig sløv. Den tro jeg vi kaster etterpå!»
Les mer: Mors første tanke da hun fikk babyen i armene: Er den min???
Linn fødte i hypnose
Lyd og smerte
I mine verste smertehyl, spør jordmoren: «Hvor har du vondt?»
Jeg syntes spørsmålet var så sykt, og ropte: «I f… mi. Hvor ellers?»
«Du trenger ikke å si at du har vondt. Det vet vi.»
«Skal du fortsette å være så stygg i munnen, så gidder jeg ikke hjelpe deg!»
«Slutt å skrike, du skremmer andre!»
Da jordmora holdt meg for munnen og sa at jeg ikke måtte bruke energi på lyd da jeg presset.
Les mer: 10 kjappe: smertelindring under fødselen
Jippi! Fødselen er i gang! Eller hjelp...
Overraskende kommentarer
«Så vakker du er», sa hun - mens hun hadde to fingre oppi meg.
Synes det var litt spesielt da hun undersøkte meg, hadde hånden oppi og sa «Oi, han hadde mye hår!»
«Du kjenner at du lever nå?»
«Åh, shit!»
«Oi!» Men det var ansiktsuttrykkene som var mest skremmende.
«Du har forårsaket dette selv!»
«Jeg må stikke inn hånden min og dra han ut.»
Det aller første jeg hørte om sønn nummer to, var ei jordmor som fascinert utbrøt: «Å Gud, SE de øyenbryna på den ungen!» (Han har aldeles vakre, mørke, nesten tegnede øyenbryn)
Da førstemann ble født, var det første jeg fikk høre da han kom ut at «han har en svulst i hodet!» Jeg fikk lettere panikk! Fikk etter noen minutter forklart at det betydde at hodet hans hadde blitt så klem under fødselen, at det hadde en «topp». Altså – helt vanlig.
Hvor ble det av medfølelsen?
«Nå er du litt ineffektiv i pressingen her…»
«Dessverre. Anestesilegen har hatt ei lang natt, og må få sove ut før han kommer…»
Min fødsel startet torsdag ettermiddag, og lørdag ettermiddag sa jordmor: «Du har jo bare gitt opp, du». Han kom på lørdagskvelden.
Med førstemann fikk jeg beskjed om å stimulere niplene mine for å få fortgang på pressriene mine – mens jeg pressa. For jeg var liksom ikke opptatt nok?! Hun var en skikkelig pain in the ass!
Idet hun gikk UT døra: «Bare press, du. Han kommer ikke fallende av deg selv.»
Livet utenfor
Noen ganger kan fødselen dra ut i langdrag, og det kan være greit å kunne snakke litt om hva som skjer ellers i verden mens en venter på det nye underet som skal komme til verden. Men disse kommentarene fra jordmødrene falt ikke akkurat i god jord hos de fødende:
«Jeg skulle bare si at Alexander Rybak vant Melodi Grand Prix.» Jeg hatet den sangen, og jeg hatet alt. Så dukket hun opp og sa det…
«Hvordan går det han Magnus Carlsen, da?»
