– Før fødselen sa de jeg kjente som hadde født at det var den vondeste smerten jeg noensinne kom til å føle. Etter seks-sju timer med rier, kjente jeg at nå kan det umulig bli vondere. Dro inn på føden og hadde rett og slett ingen åpning. Forstod jo da at dette bare var begynnelsen av smertehelvetet, forteller en forumbruker.
Husker vi riktig?
Smerte er en individuell opplevelse som få kan sette skikkelig ord på. Dessuten er det en av de få tingene vi ikke kan erindre. Vi kan huske at vi syntes det var vondt der og da, men vi kan ikke kjenne på hvor sterk smerten var i ettertid. Kanskje like greit. Noen har hevdet at vi ikke ville fått flere barn om vi kunne huske smerte. Andre har fått en aha-opplevelse ved senere fødsler; ”Å ja, så vondt var det ja…”.
Les også:
– Tror en fødsel er noe man bare må oppleve selv, man kan ikke forestille seg det i det hele tatt. Selv under andre fødsel tenkte jeg ”var det seriøst så ille sist?” Man glemmer det jo på en måte.
– Det var vondt, vondt. Men etter at jeg fikk høre så mange skrekkhistorier fra andre, trodde jeg faktisk det skulle være enda vondere.
Så pendelen kan altså svinge begge veier – både bli verre og bedre enn man tror på forhånd.
– Det var ubeskrivelig. En smerte så intens at det er altoppslukende, og litt til. For å si det på godt norsk – det var rett og slett grisevondt!
Eller motsatt:
– Synes i grunnen ikke det var så vondt, jeg.
Og noen blir også imponert av smertene – og ikke minst sin egen kropp:
– Det var ekstremt vondt, men litt sånn ”kult-vondt”. Husker jeg tenkte underveis da de siste pressriene herjet som verst at det var så vilt! Jeg følte at kroppen bare gjorde jobben som om den skulle ha gjort det hundre ganger før! Det føltes ikke som om det var meg som gjorde det – merket virkelig krefter jeg ikke ante at jeg hadde!
Les også:
Ulikt fra fødsel til fødsel
Alle fødsler er forskjellige, og oppleves også forskjellig når det gjelder smerte. Det kan denne forumbrukeren skrive under på:
– Med nummer en var det vondt, men overkommelig. Jeg husker det som en fin, men lang fødsel. Med nummer to var det så intenst vondt at jeg trodde jeg skulle revne fra navlen til halebeinet. Det gikk veldig fort. Jeg fikk ikke tid til å puste mellom riene, og det var rett og slett helt jævlig. Det var mest vondt hele tiden.
Her er ei som har noen tøffe fødselsopplevelser bak seg:
– Jeg trodde jeg hadde opplevd vonde fødsler, med blant annet en som kom som stjernekikker, men det var jo bare barnematen i forhold til siste fødselen hvor jeg ble igangsatt ni dager på overtid.
Les også:
Mulig å sammenligne med noe annet?
Uten å ha født før, eller til og med etter å ha født før, er det vanskelig å forestille seg graden av smerte man opplever under fødselen. Her har en forumbruker forsøkt:
– Smertene var intense og korte under riene, men jeg syntes det var verre å brekke ryggen og forstue kragebeinet enn å føde.
Kjennes det virkelig ut som om kroppen deler seg?
– Innbiller meg at det kjennes ut som å bli delt av en øks eller noe.
Ei mener at legen løy til henne:
– Da jeg var tenåring hadde jeg nyrestein. Jeg fikk beskjed om at det var cirka like vondt som å føde. De løy! Nyrestein er deilig!
En annen er litt mildere i sin sammenligning:
– Jeg synes riene kan sammenlignes med skikkelig intense menssmerter, iblandet en heftig mageknip.
Eller kort forklart:
– Menssmerten ganger 100 på det vondeste!
Men kan komme på ting som er verre – og som de har opplevd:
– Ikke i nærheten så vondt som ryggprolaps!
– Vel, både migrene, tannverk og gallesteinsmerter er mye verre!
Den merkeligste sammenligningen vi har hørt om, er denne:
– Alle åpningsriene mine satte seg i korsryggen og kun der. De kan beskrives som den smerten du får i ryggen av å løfte en elefant opp og ned fra en veldig høy hylle veldig mange ganger.
