Hva skjer når man møter opp til igangsetting?Det er flere måter å sette i gang en fødsel på, og det er ulik praksis forskjellige steder i landet.– Det er derfor lurt å orientere seg om hvordan det skjer på ditt fødested, anbefaler Ragna, som jobber ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS).
– Hos oss har vi en fast rutine som gjelder for alt unntatt vannavgang. Fødekvinnen kommer inn på sykehuset om kvelden, og får en vaginal modningspille. Hun overnatter på sykehushotellet, og håpet er at pillen skal være med på å modne livmoren og livmorhalsen for fødsel, forteller hun.
Neste dag begynner de med modningspiller som svelges. Kvinnen kan få inntil seks piller i løpet av en dag, og de gis med to timers mellomrom.
– Før hver modningspille tar vi en CTG for å se at babyen har det bra, sier jordmor Ragna.
Dersom pillene ikke har virkning, sover kvinnen på sykehuset til neste dag – og har da mulighet til å få inntil seks piller, som dagen før. Hjelper ikke dette, blir fødselen forsøkt satt i gang - oftest samme kveld med ballongkateter.
– De fleste får rier i løpet av første dag med modningstabletter. Når kroppen responderer på medisinen, tar kroppen selv over arbeidet – og vi slipper å bruke drypp for å få i gang riene, sier Ragna.
– Det er ikke aktuelt å bare ta vannet?– Dersom vi merker at livmorhalsen er veldig moden når kvinnen får satt inn den vaginale modningspillen, hender det at vi sier at vi kan ta vannet neste morgen. Men det blir en individuell vurdering, sier hun.
Lenger oppe i artikkelen nevnte vi ballongkateter. Ved noen sykehus er dette første trinn i den igangsatte fødselen. Ballongkateter er et tynt rør som føres inn gjennom livmorhalsen, og plasseres rett innenfor, nederst i livmorhulen. Når det tynne røret er på plass, fylles ballongen med 50-60 milliliter vann. Ballongen lager et lite mekanisk trykk på mormunnen innenfra, og kan ikke gli ut før det åpner seg.
– Målet er at ballongkateteret skal gi såpass stor åpning at det går an å ta vannet, forklarer Ragna.
Dersom riene ikke kommer i gang etter at vannet er tatt, kan det bli aktuelt å bruke drypp for å stimulere til riaktivitet.
– Dersom en kvinne har hatt keisersnitt tidligere, blir hun ikke satt i gang med medisiner. Vi ønsker ikke å gjøre det når det er arr i livmoren. Da er det et bedre alternativ med ballongkateter, sier Ragna.
Drypp eller ikke drypp?Det er nok store forskjeller i hvor ofte drypp blir brukt i forbindelse med den igangsatte fødselen. Før hørte en ofte om kombinasjonen med å ta vannet og gi drypp.
– Nå ønsker vi mest mulig å la ting skje mer naturlig, og gi kroppen tid. Målet vårt er at kvinnekroppen skal lage rier, ikke ta vannet og sette drypp, sier Ragna.
Når vannet er tatt, gis kvinnen god tid til å komme i gang. Mens man tidligere ventet i bare én time før man satte drypp, forsøker man nå å vente i tre til seks timer. På denne måten får flere anledning til å komme i gang selv.
Man begynner på en minimumsdose med drypp, og øker hvert kvarter til det er passelig progresjon. De fleste vil kjenne at riene bygger seg opp i løpet av de første timene. Hvor mye drypp som skal til, er ulikt fra kvinne til kvinne. Noen reagerer kraftig selv på svært små doser, mens andre trenger mye drypp for å komme inn i en regelmessig rytme.
– Mange opplever riene ved igangsetting som mer kvasse enn når riene begynner spontant. Det er nok også en viktig psykologisk effekt i at kvinnene ser at jordmor kommer inn og ”øker riene” hvert kvarter, og venter på at riene skal kjennes kraftige. Og det blir de jo også, sier Ragna.
– Noen synes fødselen har blitt vel heftig ved igangsettelse?– Det skjer av og til. Vi bruker ofte betegnelsen Cytotec-rier, fordi Cytotec er medikamentet som gis. Disse riene kan oppleves ubehagelige, de er gjerne mindre effektive rier som ikke gjør en så god jobb – også kalt maserier. Det handler ofte om oppstarten. For etter hvert bygger det seg vanligvis opp ogf gir normal framgang. Men det er ikke til å legge skjul på at kvinner som er satt i gang og får drypp er overrepresentert når det gjelder bruk av epidural. Det er også noe hyppigere bruk av sugekopp, sier Ragna.– Hva hvis heller ikke bruk av drypp fører fram?– Dersom kroppen ikke vil, eller hvis riene ikke er gode nok til at det blir framgang i fødselen, kan det ende i keisersnitt. Årsaken til det er at en igangsatt fødsel har en grense for hvor lenge den kan vare. Babyen tåler godt rier, men det må være noen pauser, sier Ragna.
Ragna oppfordrer kvinner til å fortelle jordmor underveis hvordan det kjennes ut.– Den fødende skal føle at hun henger med. Kanskje øker vi intensiteten mer enn hun synes er greit, og da er det helt i orden å si ifra at det blir for intenst. Da kan vi for eksempel vente et kvarter før vi øker, sier hun.
Vær tålmodig – og få nok søvn og matNoe av det viktigste fødekvinnen kan ha med seg hvis fødselen må settes i gang, mener jordmor Ragna er tålmodighet.
– Det kan være mentalt veldig utfordrende med en igangsatt fødsel. Jeg mener det er veldig smart å bruke litt tid på å tenke gjennom hvordan man skal klare å holde roen og motivasjonen gjennom hele prosessen. Man er gjerne litt på tuppa, hører andre på avdelingen føde, og møter gjerne flere skift med jordmødre. En blir sårbar, og det kan føles frustrerende å ikke vite når og hvordan fødselen kommer til å bli, sier jordmor Ragna.
En annen oppfordring fra jordmoren er å sove.– Nok søvn er viktig, for en vet ikke på forhånd hvor lang tid det kan komme til å ta. Ikke vær redd for å be om en sovetablett dersom du sliter med å sovne. Det er ikke farlig, og vi er rause med å dele ut. Du trenger energien til fødselen. Husk også å få i deg mat underveis. Det kan være en fin oppgave underveis for far, sier jordmor Ragna.Det kan også være lurt å ta med seg tidsfordriv. Ha med serier på iPad-en, en god bok, spill eller strikketøy. Gå gjerne en tur på sykehusområdet, og bestill dere noe god mat.
Vanlig progresjonNår igangsettingen først har startet riene, går det som regel veldig fint.– Kunsten er å få kvinnen i fødsel, at kroppen forstår at den skal lage rier. Når kroppen har tatt over, trenger ikke disse igangsatte fødekvinnene mer medisin, sier Ragna.
Røde og grønne induksjoner (igangsettinger)Ved SUS forklarer Ragna at de deler opp i røde og grønne induksjoner.
Røde: Igangsettinger som har medisinske årsaker. Fødselen må foregå på en spesialavdeling, det vil si at alternativer som Fødeloftet o.l. er utelukket. Grad av overvåkning bestemmes ut fra hva som er årsaken til at kvinnen havnet på rød liste. Noen trenger CTG-registrering én gang i timen, andre har CTG-overvåkning hele tiden. Det går også an å overvåke babyen med en elektrode på hodet. Den gir mer pålitelig informasjon. Men for å kunne bruke elektrode på babyens hode, må man ha tatt vannet.Grønne: Igangsettinger der alt er vel med mor og babyen i magen. Her har vi også de med vannavgang uten rier. Det blir brukt CTG i forbindelse med medisiner (modningspiller), men når kroppen tar over arbeidet selv, trenger ikke fødselen mer overvåkning enn ved en vanlig fødsel.
Går ofte fortere for flergangsfødendeAt du har blitt igangsatt én gang, betyr ikke at du må settes i gang i et senere svangerskap. Det er heller ikke noen regel som sier at om man har født spontant en gang, så slipper man igangsetting neste gang. Men det er flere førstegangsfødende som settes i gang på overtid, fordi disse svangerskapene ofte er noe lengre enn senere svangerskap.
– Å bli igangsatt som flergangsfødende er ofte en helt annen opplevelse. Kroppen responderer gjerne raskere, slik at modningen går fortere. Kroppen har født før, og livmoren har allerede blitt tøyd og strukket, sier Ragna.
TrygtSelv om det er flere fødsler med bruk av epidural og sugekopp enn ved spontane fødsler, sier jordmor Ragna at den igangsatte fødselen er trygg.– Legene synes også igangsetting av fødsler er trygt, sier Ragna.
