FødselIkke i nærheten så vondt som jeg trodde det skulle være!

Ikke i nærheten så vondt som jeg trodde det skulle være!

Nyfødte lille Marcus. Foto: Privat
Av Babyverden 1463 Sist oppdatert 04.06.12

Jeg vil dele min historie fordi jeg synes det skal være flere gode historier ute å gå enn de vonde, det går som regel veldig bra! For min del var det ikke i nærheten så vondt som jeg trodde det skulle være! Det kunne jeg gjort hver dag, nesten.

Alle sier at fødselen min begynte tidlig 17. september, men for meg begynte ikke fødselen før jeg var på sykehuset klokken 09:00 18. september 2011. 

17. september 2011 så våknet jeg med ett sjokk halv fem om morgenen. Jeg kjente noe vått mellom bena og holdt hånda mellom bena mens jeg løp inn på do. Da kom det mye gørr. Da jeg stod der halvveis over doskåla, tenkte jeg at dette ikke kunne stemme siden jeg ikke hadde termin før om to uker. Etter et halvt minutt fikk jeg summet meg litt og ropte og skrek på samboeren min. Han sover veldig tungt, så det tok litt tid.

Da han så hvordan jeg stod og hva som hadde skjedd, så begynte tårene å trille. Han så på meg med et stort glis om munnen så løp bort til meg og ga meg et kyss. Han spurte om han skulle ringe sykehuset, og det kunne han jo bare gjøre siden jeg måtte vaske opp gørret uansett.

Dra til sykehuset?
Da han snakket med sykehuset var det spørsmål han ikke kunne svare på, slik som om hvordan gørret så ut, om det var mye og hvilken farge. Så da var det min tur til å snakke med dem mens samboeren min løp rundt i leiligheten for å få alt klart. Jeg fikk beskjed om at det sikkert var slimproppen og vannet mitt som hadde gått og at jeg skulle komme inn på en sjekk, men at vi måtte være forberedt på å bli sendt hjem. Så da bar det avgårde til sykehuset og jeg prøvde å få frem til samboeren min at vi kom til å måtte reise hjem igjen, men det var et øre han ikke ville høre på.

Vel fremme på sykehuset var de nesten helt sikre på at det var vannavgang. Alt var bra med meg og sønnen vår. Siden jeg ikke kjente riene mine en gang og de ikke kom regelmessig, ble vi sendt hjem.

Les også: Hva påvirker riene?

På vei hjem gikk det opp for oss at vi verken hadde handlet klær, sengetøy eller vasket det lille vi hadde av tepper og dyner til prinsen vår. En annen tanke kom også ganske kjapt; dette hadde vi ikke tid til. Vi skulle være på svangerskapskurs fra 09-15, deretter spise hos mine foreldre, og så skulle mine venniner ha babyshower for meg. Planen var å få foreldrene mine til å handle sengetøy, mens vi vasket det viktigste og handle klær til prinsen vår på vei hjem fra svangerskapskurset.

På svangerskapskurs
Vi var ute i god tid til svangerskapskurset fordi vi skulle prøve å få tak på tennisballer på veien bort for å tørke dynene, men det var ingen av plassene som hadde åpent, men heldigvis hadde foreldrene mine tennisballer så dynene ble tørre. Da den ene instruktøren til svangerskapskurset kom, fortalte samboeren min henne om hva som hadde skjedd. Hun smilte og fortalte at det hadde skjedd mer enn en gang før, og at det var ingenting å være urolig for.


Les også: Svangerskapskurs gir trygghet!


Kurset gikk veldig fint, halvveis gjennom det så kjente jeg riene mer og mer, men de var ikke så vonde og de var ikke tette. De andre kursdeltakerne så litt rart på meg siden jeg reiste meg av og til og gikk på stedet, helt til instruktøren fortalte at fødselen min var igang. Da kom tårene hos meg. Jeg viste det var sant og hadde vist det lenge, men ikke før da gikk det opp for meg. Det hjalp heller ikke på at jeg hadde vært oppe siden halv fem i spenning. Ellers gikk hele svangerskapskurset veldig bra og det var mye nyttig info som skulle komme til nytte senere.


Vi handlet litt klær på veien hjem og hev dem i vaskemaskinen og dro til foreldrene mine for og spise. Det var ufattelig godt å sitte sammen med dem mens dette pågikk, det roet oss ned noen hakk. Etter middagen var fordøyd kunne jeg komme hjem igjen til en stappfull leilighet. Der stod det mye godteri, chips, muffins og brus på bordet. Alle som var på babyshoweren hadde fått beskjed om at fødselen var i gang, og de var mye mer stressa enn meg. Etter litt om og men fikk vi sendt samboeren min på festen han skulle på slik at vi kunne være alene og kose oss. Vi hadde kjekke leker og mye skravling.


Dildoparty på babyshower
Rundt halv ti ringte det på døra og der stod det ei dame som jeg aldri hadde sett med en stor koffert. Hun trappa inn og pakket opp, til min store overraskelse så var det dildoparty som stod på agendaen. Det var meget spesielt å prøve å få med seg alt hun sa mens jeg måtte sitte på huk for å døyve smertene, veldig morsomt, men spesielt. Dama synes det selv, men tok det med godt humør. Gjennom hele kvelden hagla det inn meldinger på mobilen hvert femte minutt fra stakkaren på fest. Han hadde sittet der og sett på telefonen i tilfelle han måtte komme hjem. Han hadde også blitt mobbet en del, hvis han så vekk fra telefonen hadde de sagt at telefonen ringte.


Samboeren min kom hjem da klokka var halv tolv, og rundt halv ett så kom riene med jevne mellomrom og varte lenge om gangen. Så da reiste vi inn til sykehuset igjen, men ble sendt hjem igjen med en paracet og en innsovningstablett. Riene hadde blitt ujevne igjen og de ville heller ikke sjekke meg siden vannet hadde gått. Det gikk veldig fint det for min del, jeg ville være hjemme lengst mulig istedenfor å ligge i en ukjent seng på en ukjent plass. Da klokka ble fire så kunne jeg ikke sove gjennom riene lengre og måtte være i bevegelse. Men heller ikke da kom riene regelmessig, og varierte i lengdene. Men siden de mente vannet mitt hadde gått, så skulle jeg uansett inn klokka ni og bli satt igang hvis ingenting skjedde før. Så resten av natten gikk i halvsøvn, bevegelse og sjokolade.


Tid for igangsetting
Endelig var det tid for å reise inn til sykehuset for å bli igangsatt. Vi kommer inn på rommet og jordmor innkaller legen med pillene. Mens vi venter på henne så sjekker jordmor åpningen, og den var allerede 5 cm. Akkurat idet hun finner dette ut kommer legen og da var det ikke vits å ta den pillen likevel. De tok vannet mitt på nytt kvart på ti og endelig kom riene regelmessig.


Les også: 10 kjappe om igangsetting av fødsel


Da klokka nærmet seg elleve så sa jordmor at det var på tide med klyster. Da hun satt det på meg så hun hvor hoven jeg var bak på bekkenet på grunn av smertene. Så etter jeg var ferdig på badet, satt hun akupunktur på meg – tre i ryggen, en på magen og en i hver fot. Hun satt også en i hver lilletå slik at han lille skulle snu seg raskere, hun advarte mot at det kom til å gjøre vondt og at hun derfor skulle sette dem i en ri. Da hun satt disse nålene var den en ufattelig smerte i 1 sekund, men det gikk jo over, men den kjente jeg godt gjennom rien!


Samboeren min var veldig hjelpsom gjennom hele fødselen, stod med vann klart mellom riene, ny kald klut og skrøt over hvor flink jeg var. Klokka halv tolv ble jeg lei av å høre hvor flink jeg var og ba både jordmor og samboer om å holde kjeft med en eneste gang. Det gjorde de og kom kun med praktiske opplysninger. Det eneste samboeren min gjorde som var “feil” var at han begynte å le hver gang jeg fikk en ri, det var jo på grunn av lydene jeg laget, jeg hadde stoppet mitt i en ri selv og begynt og le før han begynte. Slike ting klarer ikke samboeren min å holde seg for, men det gikk fint. Jeg viste jo med en gang jeg selv begynte å le at han kom til å gjøre det hver gang.


Må på do!
Klokka tolv fikk jeg panikk fordi jeg måtte sånn på do, jeg holdt på å begynne å gråte. Dette så jordmor og spurte hva som var galt og jeg skrek ut at jeg måtte sånn bæsje. Det var ingen som hadde fortalt meg at det var slik pressriene kjentes ut, og derfor trodde jeg at jeg kom til å bæsje på meg, og det var en stor frykt. Jordmor hylte tilbake at jeg måtte presse for nå kom gutten. Tre pressrier og en 25 min senere var han ute, han var bare helt perfekt!


Jeg hadde en helt naturlig fødsel med kun akupunktur som smertelindring, det er jeg veldig glad for. Før fødselen ble vi enige om at jeg skulle ta det som det kom, og for min del var det ikke nødvendig med noe mer smertelindring.


Les alle fødselshistoriene


Les også: Slik er den igangsatte fødselen


Les også: – Pyton å bli igangsatt


Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: