LettelseKanskje er det en skrekkblandet fryd. Men fødselen betyr slutten på måneder med tretthet, kvalme, hovne bein og de merkeligste lyster. Ikke rart at det går an å bli kjempeglad?
«Våkna av at vannet gikk, og gikk og gliste fra øre til øre og tenkte «jippi!».»
«Oj» og «endelig»! (10 dager på overtid.)
«Det var faen meg på tide!» (Ble satt i gang to uker over tiden.)
«Endeliiiiig!» Hadde gledet meg masse til fødselen lenge, og endelig skulle jeg få oppleve det.»
«Våknet av at det knapp i magen, lå og tenkte at nå må jeg på do. Kom to skritt ut på soveromsgulvet, og da gikk vannet. Tenkte ikke i det hele tatt, kjente gleden bruste gjennom meg og jeg hadde lyst til å hoppe og danse for nå var det i gang. I dusjen kom første rie og tanke: Jeg slipper overtid, og må huske å ringe føden når jeg er ferdig i dusjen.»
Litt panikkNå er det ingen vei tilbake. Babyen må ut – på et eller annet vis. Kanskje blir fødselen lettere enn alle de skrekkhistoriene du har hørt. Det er ikke sikkert at det er så vondt, og alle snakker om at man glemmer smerten med en gang babyen ligger på magen. Men – HJELP!«Å herregud, å herregud, å HERREGUD! Lett panikk.»
«Med førstemann tenkte jeg «Nei, nei. Vil ikke føde!», mens tårene rant.»
«Nei, skal ikke få noen unge nå!!!» (3 uker for tidlig)
«Jeg falt sammen på gulvet, det var akkurat som om et lynnedslag slo ned i kroppen og ikke ville slippe taket. Smerten var så intens at jeg ble kvalm. Jeg krabbet på gulvet fra badet og inn til soverommet, og la meg halvveis over sengen. Det var fryktelig merkelig, kunne ikke skjønne hva dette var for noe… Så gikk det opp for meg at det var fødselen. Da sa jeg til mannen: Vi skal på sykehuset NÅ! RING DEM!»
«Med nummer to (12 dager over tiden) kom jeg på sykehuset og jordmor konstaterte ni centimeter åpning uten at jeg hadde kjent en ri. Det første jeg tenkte var SHIT! Og så gjorde jeg et hopp ut av joggeskoene og dro ned buksa, livredd for at vannet skulle gå mens jeg hadde klær på meg.»
Les også lesernes egne fødselshistorier
Ikke likt for de som har født flere gangerFørste gang vet du ikke hva du går til. Det gjør du neste gang. Og gangene etter der. I alle fall når fødselen er i gang igjen.«Første gang: Spennende!»Andre gang: Helvete, det var SÅNN det var, ja…»
«Nummer 1: AUNummer 2: FAEN»
«Med førstemann tenkte jeg «oi, nå skjer det endelig! (36 timer senere var jeg mamma)Med nummer to tenkte jeg «Å nei, gikk vannet nå?» (Lå hjemme i senga. To timer senere hadde jeg full åpning)Tredje gang: «Vil ikke!» Var så nervøs før keisersnitt.»
«Nummer 1: Håper mannen rekker fram til sykehuset!!! (Jeg var innlagt)Nummer 2. Helvete, dette kommer til å gå fort! (Noe det også gjorde)Nummer 3. Faaaaaaaen! Rekker vi fram til sykehuset??? (Jeg var satt opp til planlagt keisersnitt noen dager senere nemlig, men fikk hasteKS.)»«Nummer 1: Endelig! (10 dager på overtid)Nummer 2: Oi, på termindato! Gleder meg!Nummer 3: Ååå nei! Vil ikke ha keisersnitt! Ikke f***! (fem uker før termin)»
«Nummer 1: Å nei, jeg vil ikke (hylgrine).Nummer 2: Ok, vi får vel komme oss på sykehuset.Nummer 3: Faen ta, jeg visste det kom til å bli denne dagen. (17.mai og den eneste dagen jeg ikke ville føde på)"
