Jordmor er viktig for en god fødselsopplevelse

Snu fokus!
Både Larsen og Teigen synes det er trist at så mange gravide henger seg opp i problemer, alt de ikke ønsker eller vil, og alt det vonde de har hørt og lest.

– Svangerskapet burde være en inspirasjonskilde, og fødselen noe stort å glede seg til. Og det kan bli det – hvis du finner en jordmor som er en god samtalepartner. Det er mye som skjer i hodet mens du er gravid, og da nytter det lite med kontroller som varer i ti minutter og du får vite at mor og barn er friske og raske, sier Teigen.

Hun ønsker ikke at det skal være noen profesjonskamp mellom jordmor og fastlege, men faktum er at du selv kan velge. Du kan ha alle kontrollene dine hos jordmor om du vil det, alle hos fastlegen, eller veksle mellom dem.

Fødselsangst kan komme av så mangt, men mye handler også om hvordan man velger å se på ting. Teigen mener mange gravide er altfor opptatt av hva de ikke vil. De vil ikke ha keisersnitt, ikke gå over termin, ikke revne og så videre.

– Jeg prøver å snu det og be kvinnene i stedet skrive ned hva de vil. Det er lettere å finne ut hva man kan gjøre ut ifra hva de vil, eller hva de ikke vil. Og mye kan gjøres tidlig. Det nytter lite å komme til jordmor i uke 38-39 og snakke om fødselsangst, sier Teigen.

Ønsker fast jordmor
Kvinnen i fødselshistorien hadde en jordmor på sykehuset som var tilgjengelig for henne døgnet rundt. Hadde det ikke vært for henne, ville hun hatt keisersnitt. Jordmoren forsikret henne om at hun kunne være med på fødselen, men da alt kom til alt, var det ikke nødvendig likevel. Vissheten om at hun var der ved behov, var nok.

– Vi har en slik stilling på fødepoliklinikken ved SUS også. Hun jobber femti prosent stilling der, men har også femti prosent fri stilling. Hun stiller seg til rådighet, og er der for kvinnene når de trenger henne. Og hun kan være med på fødsel hvis de ønsker det. Et slikt tilbud er kjempeflott og viktig for de kvinnene som trenger henne, sier Larsen.

Både hun og Teigen skulle helst sett at hver kvinne hadde én jordmor å forholde seg til gjennom svangerskap, fødsel og den første tiden etterpå.

– Vi hadde hatt færre ingangsettinger og keisersnitt på bakgrunn av kvinnens eget ønske om vi kunne tilbudt kjent jordmor. Det er merkelig å skulle dele noe så stort med en helt fremmed. Men det koster penger å forebygge, sier Larsen.

Teigen mener mange kvinner hadde hatt mye igjen for en slik kontinuitet.

Les også:

– Fødsel beste behandling mot fødselsangst

Seksuelle overgrep og svangerskap

– Jeg er redd for å føde

Den subjektive fødselsopplevelsen er viktigst

– Det er den subjektive opplevelsen hun sitter igjen med. Og det er den som er viktigst å fokusere på. Jobben vår som jordmødre, er å lytte – særlig i starten. Hvis kvinnen gråter på svangerskapskontrollene, og svangerskapet ødelegges av frykten for å føde igjen, er det viktig å vise henne at det finnes løsninger. Noen ganger er det keisersnitt, sier Larsen.

På samme måte som i fødselshistorien, kan det å ha en dato for planlagt keisersnitt være det som skal til. Teigen forteller til og med om kvinner som ikke har turt å bli gravide, før de er forsikret om at de kan få keisersnitt.

– Vi har flere eksempler på at dette virker godt. Når beslutningen ligger hos kvinnen, slipper hun uroen, stresset og søvnmangelen som fulgte med angsten. Hun blir mer emosjonelt stabil, og kjenner mer ro og kontroll. Og så er det en spennende dialog videre derfra. Mange holder alle muligheter åpne når de kjenner på at det er deres egen beslutning. Ofte vil man mot slutten kunne gå mer i detalj på hva som gikk galt sist, og så se om det er forbedringspotensiale. Vi kan skrive ting inn i journalen slik at kvinnen selv får mer av regien, sier Larsen.

Hun mener det ofte er vanskeligere å hjelpe førstegangsfødende som er redde for å føde. De vet jo ikke egentlig hva de er redde for. Fleregangsfødende har gjort grunnjobben allerede, og kan forvisses om at ting går bedre andre gang.

Jordmor er avgjørende for fødselsopplevelsen
Larsen er helt klar på at den jordmoren som møter kvinnen/paret på fødeavdelingen, er avgjørende for selve fødselsopplevelsen – uansett utgangspunkt.

– I Norge er vi flinke til å levere friske mødre og friske barn i andre enden av en fødsel. Vi har tilgang på alt vi trenger, og vi er gode på det. Men det er ikke det tekniske som er det viktigste for kvinnen eller paret. Det er det medmenneskelige som avgjør hvordan en fødsel oppleves, sier Larsen.

Og dermed kan det som på papiret ser ut som en drømmefødsel ha opplevdes forferdelig – og motsatt.

Kjemien må stemme!
I svangerskapsomsorgen har man tid til å bygge en relasjon og få kjemi, men under fødselen må den være der umiddelbart. Og det er lov til å si ifra hvis den ikke er der.

– I svangerskapsomsorgen kan man nok bytte hvis det finnes alternativer. Men er kjemien dårlig under fødselen, må far gå ut og snakke med avdelingsjordmor. Paret trenger ikke å si til jordmoren at de ønsker å bytte henne ut. Det kan avdelingsjordmoren ta seg av, sier Larsen.

Teigen forteller at når kjemien ikke er bra, er det heller ikke så lett å være jordmor. I enkelte tilfeller vil jordmødre også bytte internt ved behov.

– Kjemi mellom jordmor og den fødende/paret er fryktelig viktig. Du må finne en som vil jobbe for deg på dine premisser. Det er litt bingo om kjemien er der eller ei, men den er viktig. For når kjemien er på plass, slapper den fødende mer av og stoler mer på deg. Det er lettere å ta ting som de kommer, sier Teigen.

Hun poengterer at jordmor også ofte snakker med far mens mor er på toalettet. For han er også viktig for fødselsopplevelsen.

Det er lov til å be om å få ha jordmor inne hos seg, men her er alle forskjellige. Mens noen selv ønsker å tilkalle jordmor ved behov, vil andre trenge jevne oppmuntringer og tilbakemeldinger for så å klare seg fint alene en stund. Andre igjen føler seg kun trygge om jordmor er der hele tiden. Mot slutten av forløpet vil jordmor som regel være der hele tiden uansett.

– Er det fryktelig travelt, kan man kanskje få en barnepleier eller noen andre fra personalet til å være der hvis kvinnen/paret ikke ønsker å være alene. Som regel klarer vi å få det til slik hun ønsker det, men si gjerne ifra, sier Larsen.

– Vi har ikke lov til å ha en dårlig dag på jobb
Tenk deg at på én og samme morgen er to kvinner våkne. Den ene står opp, dusjer og spiser frokost, før hun drar på jobb. Den andre våkner med rier, og skjønner at dette er dagen hun skal få møte det vesle mennesket som har vokst inni henne i ni måneder. Sammen skal de gjøre dagen minneverdig for kvinnen/paret resten av livet. Men for én av dem er det bare en vanlig dag på jobben. En av hundrevis, kanskje tusen fødsler de har vært med på.

– Alle kan ha en dårlig dag på jobben, men det har vi egentlig ikke lov til. For en fødsel er så stort. Heldigvis har jeg mye glede i jobben, og det er en livsstil mer enn en jobb. Det er store ting vi får være med på hver dag – men store følelser og masse krefter. Men det krever mye av oss også, sier Teigen.

Hun er klar over at hun som jordmor både blir veid, målt og diskutert – i lang tid av paret hun hjalp til med å ta imot barnet til.

– Når det kommer inn noen som har hatt en tidligere traumatisk fødsel, hender det at jeg sjekker i papirene, og håper at det ikke var meg som var med på den. Ingen ønsker jo å være årsaken til andres traumer, sier Teigen.

Men noen ganger vet jordmor at det er det som vil bli utfallet. For eksempel hvis det skulle oppstå en komplikasjon og man ikke har tid til å forklare før i ettertid.

Krever tilstedeværselse
En del av jobben er å koble ut alt annet. En annen er å være skuespiller – å skjule eventuell bekymring og redsel. Noen klarer dette bedre enn andre. En jordmor som sitter i en stol i hjørnet og strikker, sender andre signaler enn jordmoren det lyser panikk ut av øynene på.

– Din egen fødsel er viktig for deg, og da må alt ligge til rette for at det kan bli en god opplevelse, sier Larsen.

Jordmoren som har hodet fullt etter dagens rapport er også bare et menneske. Et menneske som kanskje stopper opp utenfor døren til fødestuen, tar en dyp pust, setter på et smil, og går inn i et rom hvor hun håper hun treffer noen hun har god kjemi med. For det gjør jobben hennes mye enklere.

– Vi må være flinke til å legge alt annet igjen ute. Mens vi er hos kvinnen, er tilstedeværelse viktig, sier Larsen.

Hun forteller at litt av spenningen med jobben hennes, er at hun aldri vet hva dagen vil bringe. Men også jordmødre har dårlige dager på jobben. Og spesielt gode.

– Når jeg møter på kvinner som har den ”Yes! Jeg klarte det” følelsen, er det veldig fint. Jeg har mange gode møter i jobben min. Det er ikke alltid fødselsøyeblikket som er det største for meg personlig, men et møte hvor jeg kunne utgjøre en forskjell for en kvinne, sier Larsen.

Det viktigste er å skape en god mor
Larsen og Teigen fremhever at målet ikke er vaginal fødsel, selv om mange føler seg presset til det. Teigen mener det er viktig å ha reelle forventninger til fødselen, se fram til den, men vite at det er en jobb.

– Det er viktig å ikke gjøre det vanskeligere enn det er. Man skulle tro det å føde var som en eksamen man skulle bestå med best mulig karakter. Det er ikke for oss kvinnene skal føde, men for seg selv! Det er en tøff jobb, men ingen dør av rier. Det er lett å si, men det beste er å ta det som det kommer. Vår jobb er å vise at ”vi stoler på deg. Dette klarer du”, sier Teigen.

Det viktigste er å gi kvinnen/paret en opplevelse hun kan leve videre med.

– Det er en spennende og givende reise vi gjør med disse sårbare kvinnene. Vi kan ikke forestille oss hvor angstfylt og vanskelig de har det. Kommer vi tett nok på dem, kan vi få tilliten og gi dem troen på å prøve. Men hos noen sitter det så dypt at keisersnitt er den eneste løsningen for at de skal kunne henge i hop både nå og etter fødselen. Vi må huske at det er like viktig å skape en god mor, som å skape en god fødsel, sier Larsen.