Kvinnenes stemmer kommer fram«Den første jordmoren jeg hadde var så til stede og imøtekommende. Måtte nesten ikke si noe, for hun forsto hva jeg trengte.» Slik svarte én av kvinnene på ett av spørsmålene i den nye norske studien, som baserer seg på online spørreskjema med åpne svar. Totalt 8400 kvinner deltok. Flere sitater fra undersøkelsen står i kursiv utover i teksten.
– Det overordnede målet for oss har vært å finne ut hvilke grunnleggende behov kvinner som føder i Norge har. Her er det kvinnenes stemmer som kommer fram. De deler sine synspunkter og erfaringer, sier Vedeler.
Livsendrende erfaringVedeler sier at en fødsel er en stor og livsendrende erfaring. Nettopp derfor er det viktig at fødekvinnen blir ivaretatt på en god måte.
– Vi fagfolk snakker ofte om ulike faser i fødselen. Men de fødende kvinnene er ikke så opptatt av det. For fødekvinnen henger alt sammen. Det kan være viktig for henne å få komme inn på sykehuset når hun ønsker. Og blir hun for eksempel overlatt til seg selv etter at hun har fått en fødestue, kan det være med på å prege hvordan hun opplever fødselen som helhet. Kvinner setter pris på å møte helsepersonell som kjenner dem litt fra før, og som ikke ser dem for første gang idet de kommer inn på fødeavdelingen. Kanskje vet jordmoren for eksempel allerede at kvinnen har fødselsangst. Eller at den forrige fødselen var vanskelig, sier Vedeler.«Personen jeg snakket med på telefonen før jeg kom inn virket brysk og ubegripelig. Ba meg vente med å komme inn fordi hun mente jeg ikke hadde nok smerter. Jeg måtte «krangle» for å få en undersøkelse. Da jeg kom inn, hadde jeg 7-8 cm åpning og hyppige rier.»
Å bli foreldre er et felles prosjektÅ føde handler ifølge Vedeler om så mye.– En skal bli en familie, eller en skal utvide familien. Det er viktige episoder i livet. Og folk husker fødselen hele livet. Derfor er det viktig med en trygg fødselsomsorg. Norge er ett av verdens tryggeste land å føde i. Men det nytter ikke bare med medisinsk trygghet. Vi må ikke glemme den psykologiske biten og omsorgsbehovet. Det er det viktig at jordmødre, leger og barnepleiere tenker over, sier Vedeler.
«Fantastisk omsorg fra legen. Sa fine ting og støttet meg hele tiden. Da vi byttet jordmor, fikk vi en som tok armen min, så meg inn i øynene og sa; dette går bra. Gjør dette og dette. Veldig tydelig.»
Viktig at også partner blir ivaretattVedeler sier at partner har stor betydning for fødselsopplevelsen. Partneren er en viktig støtte, men har også egne behov. Flere kvinner synes det er forstyrrende at helsepersonell ikke tar seg så godt av partner eller ledsager som de hadde ønsket.– Mange tenker at det å bli foreldre er noe man gjør sammen. Det er et felles prosjekt, og da kan ikke den ene parten bli utelatt fra viktige hendelser, sier Vedeler.
«Faren og jeg gjorde dette sammen som en enhet.»
Dette kan ifølge Vedeler for eksempel handle om tiden etter fødsel. Noen fødesteder har barselhotell eller familierom, andre har ikke et slikt tilbud. For noen kan økonomien sette en stopper for om de har råd til å bo på barselhotellet. I alle disse tilfellene kan det føles sårt når den nybakte pappaen eller medmor må reise hjem noen timer etter fødselen.
«At ansatte lytter til både moren og faren til barnet. At de ansatte inkludere faren mer. Den dyre overnattingen for partnere gjorde at vi ikke hadde råd til å være der sammen, veldig vanskelig og slitsomt for en nybakt mor å være alene uten søvn.»
«Bedre omsorg for faren både emosjonelt og fysisk, han burde automatisk få sove på sykehuset den første natten, spesielt hvis babyen er født sent om kvelden.»
– Noen føler seg ekstra sårbare hvis partner ikke får overnatte på avdelingen etter et akutt keisersnitt. Da får de kanskje en dobbel belastning ved at fødselen ble annerledes enn de hadde sett for seg, og så blir de i tillegg igjen alene etterpå, sier Vedeler.
Ønsker flere kjente ansikterFødekvinner har i dag en mulighet til å ha med seg et fødebrev, som forteller litt om hvilke ønsker de har for fødselen.– Men dette vil ikke kunne erstatte en eventuell tidligere kontakt med jordmor. Jeg tror vi kan lære en del fra andre land hvor de har mer kontinuitet. At vi kan tenke mer helhetlig, slik at kvinnene slipper å møte stadig nye ansikter. Det er nok ikke så enkelt å få til ved store avdelinger, men kunne kanskje vært mulig ved lokale sykehus. Jeg tror det finnes andre måter vi kan organisere fødselsomsorgen på. Kanskje kan vi ha jordmorteam som møter den gravide gjennom svangerskapet og igjen under fødsel. Da vil ikke alt være nytt når hun skal føde, fordi hun i alle fall hilst på noen av dem, sier Vedeler.
Individuelle forskjellerLikevel er det viktig å huske på at mennesker er veldig ulike. Vedeler sier at fødende kvinner trenger å føle trygghet, men at trygghet er komplekst.– Noen føler seg trygge hvis de har kjente mennesker rundt seg, og forholdene ikke blir for store. Andre synes det er tryggest å føde på en stor fødeavdeling, fordi de har et større tilbud, for eksempel nyfødtintensiv, dersom det skulle oppstå komplikasjoner, forteller hun.
Også etter fødselen kan kvinner ha forskjellige behov. Noen får snakket gjennom fødselsopplevelsen med jordmor på utreisesamtalen, mens andre trenger mer tid til å fordøye det hele. Kanskje dukker spørsmålene opp først når de har fått hele opplevelsen litt på avstand. Da er det viktig at de har noen de kan prate med.
Litt om studien:
Studien baserer seg på online spørreskjema med åpne svar. Totalt 8400 kvinner deltok, og Vedeler sier deltakerne gjenspeiler variasjonen som er i den norske befolkningen. De fikk svar fra kvinner som fødte både på fødestuer, små og store fødeavdelinger. Det var første- og flergangsfødende i ulike aldre, kvinner som fødte planlagt og uplanlagt hjemme og i ambulanse, både de som hadde født vaginalt og de som hadde keisersnitt. For å nevne noe.
– Vi opplevde at kvinner har behov for å snakke seg gjennom fødselsopplevelsen, og de trenger å bli hørt. Langt flere deltok i undersøkelsen enn vi hadde forventet. På litt over en uke fikk vi 8000 svar, sier Vedeler.
De rekrutterte også flere deltagere via Babyverdens forum.
