Da Lisa Persson ble gravid andre gang kom minnene tilbake fra den første fødselen. Hun husket følelsen av å være maktesløs, overvåket og utrygg på sykehuset.
– Jeg fødte ikke selv. Jeg ble forløst, jeg satt fast i tekniske apparater og kunne ikke slappe av å gå inn i fødselen. Jeg tolket det ikke som en dårlig fødsel da, men det var definitivt ingen positiv opplevelse. Det var noe man skulle igjennom, og jeg kom gjennom det. Jeg overlevde.
Slik velger du rett ledsager til fødselen
Lisa bruker helt andre ord når hun besrkiver sin andre fødsel. Da hun fikk støtte av en doula.
– Det var en fantastisk fødsel! En ekstatisk opplevelse som jeg kommer til å bære med meg hele livet. Jeg gjorde det! JEG fødte mitt barn, på mine premisser!
«Uææææ! Svigermor har sett rett i joohooen min!»
Hva er en doula?
En doula pleier å defineres som «en kvinne som har erfaring med fødsler og er trenet i å gi støtte og informasjon til den fødende og hennes partner under graviditet, fødsel og den første tiden etterpå.»
Da Lisa ble gravid andre gang var det naturlig for henne å oppsøke en doula, og valget falt på Xana de Silva, som hun tidligere hadde møtt i jobbsammenheng.
Les: En doula forteller.
Lisa og mannen Christian lærte seg ulike avslappnings- og massasjeteknikker, og fikk i oppgave å øve på disse frem til fødselen. Men det viktigste var den mentale delen.
– Vi snakket om hva vi opplevde som negativt under den første fødselen, og laget en plan for hva vi kunne gjøre anderledes. Jeg fikk sette ord på hvordan jeg ville føde mitt barn denne gangen. For meg var det utrolig viktig med miljøet rundt meg. Jeg ville ikke føle meg som en «syk og innlagt pasient», men som en sterk og frisk fødende kvinne. Jeg visste at jeg var nødt til å kjenne meg helt trygg for å slappe av og gå inn i fødselen. Derfor kom jeg frem til at jeg ville være hjemme så lenge som mulig.
Paret fikk mange spørsmål fra venner – var ikke Lisa fornøyd med Christians innsats under den første fødselen? Ville ikke han føle seg utenfor med en doula tilstede?
– Jeg ville ikke ha en doula for på noen måte erstatte Christian. Tvert imot ville jeg ha en doula for å forsterke hans rolle. Doulaen var der like mye for Christian som for meg. Jeg ville ikke heller at min doula skulle være for «aktiv» og påtrengende. Jeg ville helst bare ha henne som en trygghet, som en slags ambassadør for meg, mitt barn og våre behov.
Hadde med sekretær på fødselen!
En rolig start
Så kom dagen. Tilfeldigvis var Lisas mamma på besøk da fødselen startet. Så da riene satte i gang på morgenen var Lisa rolig. Det praktiske skulle ordne seg!
– Jeg hadde bestemt meg for at det skulle gå rolig for seg. Ingen dramatikk og raske utrykninger. Jeg laget frokost som vanlig til sønnen min, og deretter kjørte Christian ham og min mor til noen venner der de skulle være gjennom dagen. Selv ringte jeg til doulaen, fokuserte og begynte å gå inn i min boble.
Lisa forteller flere ganger om sin boble. Å ikke bli forstyrret, å være tilstede i nuet, ikke gjøre motstand mot smerten. En motsats til redselen, spenningen og smerten som hun hadde kjent under den forrige fødselen.
– Jeg er yogalærer og bevisst på betydningen av å være tilstede i øyeblikket, puste og slappe av. Men i en såpass ekstrem situasjon som en fødsel faktisk er, er det lett å glemme dette. Hver kang Xana merket at jeg begynte å spenne meg, puste tungt eller si at det gjorde vondt, klarte hun å snakke meg tilbake inn i boblen. Det var nesten som om hun hypnotiserte meg! Hun guidet meg tilbake til avslapningen. Det var så perfekt! Akkurat den passive støtten jeg hadde ønsket meg!
 |
| Lisa og Christian med nyfødte Ida Maj. |
Fødsel på sju minutter
Lisas første fødsel dro ut i langdrag, og det ble dramatikk da gutten kom ut: han pustet ikke og ble raskt tatt hånd om av helsepersonell. Christian hadde dette friskt i minne og var nervøs for at de skulle komme for sent til sykehuset, han fryktet komplikasjoner.
– Jeg visste at det skulle gå bra denne gangen hvis jeg bare fikk la kroppen gjøre jobben sin. Jeg er overbevist om at komplikasjonene under den første fødselen var en følge av de medisinske inngrepene som satte kroppens naturlige prosesser ut av spill.
Da vannet gikk var det på tide å reise til sykehuset. Lisa og Christian bor i andre etasje og plutselig virket smertene uoverkommelige.
– Hadde ikke Xana vært der hadde jeg nok født i entreen. Hennes rolige tilstedeværelse overbeviste meg om at jeg klarer det! Jeg kom meg ned trappene!
Etter en humpete biltur med Lisa i baksetet, Xana foran og Christian ved rattet ankom de sykehuset klokken 12.35. I journalen står det at fødselen tok sju minutter. Ida Maj ble født klokken 12.42.
– Det var i raskeste laget! Men likevel, alt gikk som jeg hadde ønsket. Jeg var så lykkelig! Jeg hadde klart det! Jeg fikk være med på en fødsel der jeg kjente meg trygg, rolig og harmonisk hele veien. For en fantastisk start for barnet!
– Jeg skulle ønske at alle fikk oppleve dette, sier Lisa!
– Plutselig hørte vi babygråt i strømpebuksa!
Monica mest fornøyd med naturlig fødsel
