Slimproppen hadde gått to dager før, og jeg hadde kynnere dagen igjennom. Ettersom jeg tidligere i svangerskapet ikke hadde kjent noe til disse kynnerne, så mistenkte jeg at noe var i gjære. Utover kvelden forandret de seg litt, og jeg trodde at jeg hadde rier. Dessverre var de korte, og når jeg forsøkte å holde meg i aktivitet ved å rydde og henge opp klær, så dabbet de av. Jeg ringte fødeavdelingen og sa at jeg trodde at jeg hadde rier, men jordmoren som svarte sa at om de forandret seg ved aktivitet, tydet det på at det bare var kynnere. Jeg var litt ambivalent for jeg var redd det kom til å gå veldig raskt denne gangen.
Les også: Når skal man reise til fødeavdelingen?
Klokken ble 22 kvelden den 16. september, og vi valgte å ringe storesøsters farmor så hun kunne komme og sitte barnevakt. Vi tok med fødebagen og satte oss i bilen, men på vei nedover til sykehuset dabbet det helt av igjen. Jeg fikk disse sammentrekningene hvert 10-12 minutt, og de varte kun i cirka 40 sekunder. Jeg tenkte at som andregangsfødende var det greit masete å komme inn på føden og bli sendt hjem igjen, så vi kjørte en runde rundt byen, før vi til slutt parkerte i parkeringskjelleren på St. Olavs kl. 22:45.
Ikke klart for fødsel
En jordmor tok i mot oss, og jeg ble satt på CTG-registrering fra 23 til 23:30. Som forventet viste denne registreringen to kynnere på den halvtimen, og undersøkelsen av livmorhalsen etterpå fortalte jordmoren at det ikke var helt klart for fødsel enda. Jeg følte meg litt dum da. Men ettersom jeg ikke følte meg helt bra, og jordmoren «hadde blitt lurt av andregangsfødende før» som hun sa, så fikk vi en fødestue likevel.
Les også: Tabuer rundt fødselen
Vel inne på fødestuen bestemte jeg meg for å ta meg et bad, for jeg frøys sånn. Pappaen gikk på en bensinstasjon i nærheten for å kjøpe seg litt mat. 00:15 gikk jeg ut av badekaret, og la meg i sengen for å slappe av. Vi regnet med at det ikke kom til å skje stort denne natta, så jeg forsøkte å sove. Men bare ti minutter etterpå så syntes jeg tydelig at jeg fikk en ri. Jeg tenkte jeg skulle være føre var, så jeg ringte på jordmoren for å få koblet til lystgassen. Hun rakk å koble til den så den var klar til neste ri. Men da den neste kom, ble jeg grepet av intense smerter, og lystgassen hjalp ikke det spor! Jeg ble kjemperedd, for den smerten var virkelig ille! Jeg ringte på jordmoren igjen, og hun kom noe forfjamset inn for å sjekke hva det var som forårsaket det.
