16. mai 2010 går gravide Tone Ulven fra Brumunddal på jobb som vanlig. Hjemme henger finstasen klar til nasjonaldagen, men klærne skal aldri bli brukt. For litt utpå dagen kjenner Tone det murre i magen, og velger å avslutte arbeidsdagen litt tidligere. Termin med baby nummer to er ikke før i juli, men hun kjenner igjen tegnene fra sist, og blir enig med sykehuset om å komme inn til en sjekk.
Sykehuset ligger en 45-minutters kjøretur unna. Tone og mannen Glenn kjører en liten omvei for å levere storebror Daniel til besteforeldrene, og murringen blir stadig mer intens.
Fødsel i bilen
– Jeg forsto ikke at fødselen ville skje så fort før vi var kommet halvveis til sykehuset. Jeg visste det kunne gå nokså raskt, men trodde vi hadde tre-fire timer på oss. Og det er jo god tid, sier hun.
Men når det gjenstår ti-femten minutter av turen til sykehuset – og de er like ved Biristrand camping – starter det for fullt. Tone sier Glenn bare må fortsette å kjøre slik at de kommer fort fram. Ambulansen hjelper på telefonen, og er på vei for å møte dem.
Tar imot henne selv
– Jeg lå litt bakoverlent i forsetet, som heldigvis var av skinn. Vannet gikk, og jenta kom i samme flommen. Jeg klarte å ta imot henne selv, så hun falt ikke i gulvet. Jeg tok henne til brystet og pakket henne inn i et handkle vi hadde med oss, forteller Tone.
Alt går så fort at hun ikke rekker å tenke så mye. Tone får ikke skikkelig vondt før klokken 14.30 – klokken 15.30 er jenta født. Hun har navlestrengen én gang rundt halsen, så den må mamma surre vekk. Først da jenta ligger trygt til brystet får Tone litt panikk. Babyen skriker bare litt før den blir liggende, og den nybakte tobarnsmora er redd for at hun ikke puster. Mannen stopper bilen for å hjelpe til, og de får beskjed om å massere føtter og klaske den lille på rumpa. Heldigvis kommer ambulansen og tar over ganske fort. Tone sier det er begrenset hvor hardt man tør å behandle den lille skapningen.
– Vi hadde gjort alt riktig, for det viktigste av alt var å holde henne varm. Hun hadde en kroppstemperatur på rundt 35 grader, og det var bra. På sykehuset ble hun innlagt på intensiven, men hun klarte seg fint selv allerede etter et par dager, sier Tone.
E6-Malin
Veslejenta veier 1950 gram og er 43,5 centimeter lang da hun kommer til verden sju uker før termin. Hun får navnet Malin, som mamma Tone har snakket om på forhånd. Det passer så fint til storebror Daniel. Blant venner og kjente går hun ofte under navnet ”E6-Malin”.
Den første tiden får hun mammas melk gjennom sonde, og bruker CPAP, som er en slags maske som gir pustehjelp. Men allerede 19. mai kan de ta av masken, og Malin åpner øynene for første gang. 22. mai begynner hun å die selv. Når hun skrives ut fra sykehuset 8. juni har vekta steget til 2400 gram.
Sterk jente
– Malin er ei sterk jente, og hvis hun fortsetter slik, blir hun noe stort, sier mamma Tone.
I bakgrunnen høres lyden fra ei lita som plages litt av nye tenner som vil fram. To har funnet veien ut allerede, og den nå ti måneder gamle jenta følger utviklingen til sine jevnaldrende venner.
– Da vi først startet i barselgruppe med unger født i mai, var Malin veldig liten i forhold til de andre. Men nå har hun tatt dem igjen. Hun reiser seg lett ved en stol, og har også begynt å krabbe litt. I starten var hun litt oftere til kontroller og fikk fysioterapi, men nå følger hun de vanlige kontrollene, forteller Tone Ulven.
Men var det ikke en skremmende opplevelse?
– Jeg har flere venninner som sier at dersom noen skulle takle dette, så var det meg. Jeg er en veldig jordnær person. Alt gikk bra, og da er det jo fint. Jeg vet ikke hvordan jeg hadde tatt det om Malin hadde blitt syk på noen måte, sier Tone.
Hun mener hun har vært heldig.
– Jeg har hatt det lettvint. Tenk på de som ligger 18 timer med rier og går lenge på overtid. Det må være slitsomt! Jeg hørte også om ei som fødte i Sinsenkrysset i Oslo rundt juletider. Det må ha vært kaldt. Vi hadde tross alt vår og varme, sier Tone.
Da storebror Daniel ble født, skjedde det to uker før tiden og alt var over på fire-fem timer. Eneste smertelindring var badekar. Selv om Malin hadde det travelt, fikk ikke Tone noen rifter. Og én time etter fødselen gikk Tone selv i trappene til kiosken på sykehuset for å spise.
– Men neste gang vurderer jeg hjemmefødsel, sier hun.
Du er ikke avskremt?
– Nei, nummer tre er faktisk allerede på vei. Det kom litt overraskende, siden det tok fire år mellom de to første. Men babyen er hjertelig velkommen, og vi har termin i august.
Du tør kanskje ikke dra på ferie i år da?
– Nei, jeg kommer ikke til å legge ut på noen lengre reiser de siste to-tre månedene før termin. Og vi har nettopp hatt en fin ferie i Syden, smiler Tone Ulven. Mamma til Daniel og E6-Malin, og snart trebarnsmamma.
