Jeg hadde termin 30. desember 2012, men siden jeg hadde gått over med førstemann, var jeg veldig forberedt på at det skulle skje denne gangen også. Dagene gikk, og vi bikket over til januar 2013 uten tegn til fødsel.
Men 4. januar klokken fem om morgenen våknet jeg og kjente noen svake murringer som kom av og til. Turte ikke helt å tro at det var noe på gang, så jeg la meg til å sove igjen. Klokken sju var det fortsatt murring, men noe vondere og litt hyppige intervaller nå.
Jeg tok meg en dusj og stelte meg. Hadde sagt ifra til mannen at han ikke fikk dra på jobb denne dagen, og datteren vår på to år ble plassert hos besteforeldrene. Klokken halv åtte var takene blitt vonde, og nå var det fem til seks minutter mellom dem.
Les også:
Hvor langt er det mellom de første riene?
Mannen hadde ikke lappen – måtte kjøre selv
Jeg ringte fødeavdelingen for å høre om jeg skulle komme inn. Fordi jeg hadde hatt en rask fødsel med datteren min, ville de at jeg skulle komme inn. Jeg forklarte at mannen min ikke har lappen, og ba om å få taxi eller noen annen form for transport. Men det kunne jeg ikke få, og fikk beskjed om å kjøre selv. Det er en times kjøretur til føden, og nå var det jo midt i rushtiden. Synes selv det er litt rart å få beskjed om å kjøre selv, så spurte en gang til om jeg virkelig skulle sitte bak rattet selv! Ja, det skulle jeg. Gikk vannet, skulle de sende en ambulanse.
