Han røska skikkelig oppi der. Jeg var ikke moden og hadde heller ikke åpning. Han kikket nøye på ultralyden og alt så fint ut men det var lite fostervann.
Han fortalte meg at jeg var et vanskelig kasus og at han ville diskutere litt med andre leger. Jeg ble bedt om å vente. Han kom tilbake og ville ha meg innlagt. Forberedte meg også på at det kunne bli snitt igjen. Jeg fikk lov å reise hjem å pakke og komme tilbake på kvelden.
Da vi kom ned igjen ble jeg koblet til ctgen. Lå der i noen timer og fikk alle spørsmålene man får ved innskriving. Junior hadde det bra i magen min. Jeg fikk et enerom og gikk å la meg.
Ca kl 02 på natten begynte jeg å kjenne vondt i magen som kom takvis. De var ikke så kraftige enda så jeg brydde meg ikke om å ringe på jordmor.. Timene gikk og de ble kraftigere og kom tettere. Kl 06 ringte jeg på jordmor. Hun koblet meg til ctgen og der ble jeg liggende. Sambo var hjemme og sov. Sendte meld og han fikk barnevakt til snuppa og kom ca kl 07. Da hadde lege og jordmor undersøkt meg. Fremdeles ingen åpning.
Blir undersøkt av lege ca kl 10. Mormunnen er nå utflatet med 1 cm åpning. Blir nå flyttet inn på fødestue og får lystgass. Jordmoren jeg da hadde var helt udugelig. Hun fikk ikke til å skru på lystgassapparatet så etter at jeg hadde pustet ren luft en time så måtte hun hente noen som kunne hjelpe henne.
Da den endelig virket så skulle jeg få 30 % lystgass men hun hadde ved en feil skrudd den på 70 %. Ble oppdaget av min samboer. Jeg har nå veldig vondt og klamrer meg til lystgassen og handa til min kjære. Kl 11 så kommer legen og tar vannet og fester elektroder på barnets hode.
Kl 12.30 får jeg intravenøs væske da jeg ikke klarte å drikke noe. Riene er nå helt forferdelig vonde og kommer veldig ofte. Jeg hadde også konstant vondt, også mellom riene. I følge ctgen hadde jeg konstante smårier.
Hjertelyden faller nå plutselig til rundt 80 mens jeg er midt i en helvetes vond rie. Jordmora blir veldig stressa og snubler i ledningen så hun ligger langflat på gulvet. Måtte senere på røntgen for å sjekke. Hjertelyden tok seg opp igjen da jeg snudde meg over på siden.
Åpningen nå er på 2-3 cm og legen mener det nå er på tide med epidural. Anestesilegen kom ca kl 13.30 og setter epidural. Den virker ganske raskt men jeg må fortsatt bruke lystgassen. Kl 16 får vi en etterlengtet ny jordmor. Jeg har fremdeles vonde smerter og legen sier han nå vurderer snitt. Åpning 3 cm. Det går tregt. Fryktelig tregt.
Kl 16.30 blir epiduraldosen skrudd opp uten effekt. Jeg blir satt på drypp for å øke riene som til nå har hatt liten fremgang. Det resulterer i en enormt kraftig og langvarig rie og fosterlyden faller igjen. Blir konstatert med at det sannsynligvis er navlesnoren som er kommet i klem. Fosterlyden tar seg fort opp igjen.
Jeg har nå ca 5 cm åpning. Jeg har fremdeles like vondt til tross for epiduralen. Kl 17.15 blir det bestilt ny epidural men jeg må vente fordi anestesilegen er opptatt med noe akutt. Kl 18.15 kommer en ny anestesilege og legger inn ny epidural. Den ser ut til å virke veldig bra.
Kl 19.00 startes det drypp igjen og fosterlyden blir brått svakere. Den er nede på 40-50 og legen roper krisesnitt og alle løper. Sambo måtte være igjen på fødestua også løp de av gårde med meg. De løp nedover gangene og fløy over dørstokkene. Ble lempet opp på en annen benk inne på operasjonsstua og narkosemaska over nesa.
Det tok 6 min fra legen ropte krisesnitt til babyen var ute. Var visst det kjappeste jordmora hadde vært med på. Det som hadde forårsaket alle hjertelydsfalla fikk vi svar på når jeg ble åpnet opp. Det var en veldig kraftig knute på navlesnoren som da hadde resultert i at lillegutt fikk for lite oksygen da jeg hadde kraftig rie. Så heller ikke denne gangen hadde jeg greid en vanlig fødsel. Men vi lever og det er jeg uendelig takknemlig for.
Vi fikk en helt perfekt gutt på 3790 gram og 51 cm.