Der og da begynte jeg plutselig å gråte. ”husk å puste, husk å puste” tenkte jeg inni meg.
Jeg hadde forberedt meg grundig på en teknikk som heter Hypnobirthing som går ut på selvhypnose. Jeg måtte samle meg sammen og begynne å tenke på det jeg skulle gjøre.
Litt over ett kom Aleksander hjem. ”I dag blir det barn!” sa jeg mellom en ri der jeg lå over sengekanten.
Han ble helt stresset og forsvant inn på kjøkkenet. Mens jeg pustet meg gjennom veene kom han inn for å spørre om jeg ville ha gulrot eller noe. ”NEI! Jeg vil ikke ha gulrot! Åpne vinduet for det lukter hvitløk her inne, hold tåta og være her med meg!” freste jeg tilbake.
Han gjorde som jeg sa og ble sittende ved min side fra det punktet.
Vi ringte jordmor som ville snakke med meg for å høre hvordan jeg hadde det. ”Nå er det ordentlig vondt, du bør nok komme” sa jeg.
Jeg satte meg på toalettet for å tømme blæren og der ble jeg sittende lenge. Riene kom tett og var kraftige. Aleksander tappet i varmt badevann til meg som jeg la meg i. Når jeg ser tilbake så må jeg flire litt for jeg hadde ikke lange tiden mellom hver ri så jeg måtte pese meg frem til at ”ok, nå har vi noen få sekunder, fort deg og hjelp meg oppi vannet!” og så var det neste ri allerede. Han tente lys rundt meg og lot meg ligge litt alene. Det var deilig selv om det var vondt. Jeg konsentrerte meg om selvhypnosen min.
Etter en time i vannet ca kom jordmor og hun dro meg opp og la meg i sengen. Der ble jeg liggende en stund. Jeg ble så sliten siden jeg ikke fikk mye pause mellom hver ri. Hun kjente på meg og alt var som det skulle. Hun snakket til meg rolig og jeg hadde musikk i bakgrunnen. Tross smertene var det veldig koselig der jeg lå.
Så fikk hun meg opp og rundt så vi kunne få litt fortgang på dette. Jeg klarte å dra meg ned på gulvet og stod på alle fire en god stund. Da gikk vannet. Plask! Oi, det var varmt tenkte jeg. Jeg fikk beskjed om å vri føttene utover for å åpne bekkenet. Alt var vondt nå! Aleksander satt i sengen og dro meg oppover mens jeg dro ned. Det hjalp og fikk meg til å tenke på annet enn smertene. For nå var det vondt!!!!
Etter et par-tre timer eller noe kjente jordmor på meg igjen og sa jeg hadde 9 cm åpning så jeg kunne begynne å tenke på å presse snart. Det føltes så rart ut. Det var så mye trykk nedi der.. som om jeg hadde en kokosnøtt i underlivet! Og nå som jeg hadde kommet så langt så ble jeg nesten litt usikker på om jeg hadde lyst til å presse!
Satt meg på toalettet igjen og da gikk enda mer av vannet. Riene kom nå tettere og tettere så jeg kom meg aldri inn på soverommet igjen. Jordmor kom inn innimellom og kjente på meg. Hun sa at nå var alt klart og jeg måtte begynne å presse. Hun fikk Aleksander til å sette seg på toalettet, bak meg og jeg hang foran. Jeg satt meg ned på huk som en afrikansk kvinne og presset og presset.
Det tok lang tid å få hodet ned. Etter en god time var jeg svimmel og uvel på en gang ”Jeg er så sliten!!!” peste jeg. Litt vann i fjeset og i nakken, og så klarte jordmor og Aleksander å motivere meg til å presse alt jeg kunne. Jordmor måtte presse hardt på maven min samtidig som jeg presset og endelig kom hodet ned og ut.
Klokken ble 22.40 og en baby skled ut! Jeg tok tak i henne og løftet henne opp på brystet med en gang. Hun var bløt og varm. Vi så ikke at det var jente med det første, hun ble dekket over med et håndkle. Vi hadde valgt tidlig å ikke ta ultralyd så det var kjempespennende å finne ut hva som lå inni maven.
”Endelig!” fikk jeg frem og så gikk det en liten stund før vi sa på hverandre og sa ”skal vi sjekke?” EN PIKE!!!! Det var så koselig, helt ro over oss alle tre, et så utrolig fint øyeblikk. Der satt jeg på gulvet i mørket med bare tente lys rundt oss, jeg var svett og ekkel, Aleksander var ”amazed”, jordmor trakk seg littegrann tilbake og så hadde vi noen sekunder for oss selv. Hun hadde øynene vid åpne og tittet på oss. Og hun tok til puppen med en gang. Det var helt magisk.
Morkaken kom ut på neste ri. Aleksander klippet navlestrengen og så la vi oss i sengen. Lå og tittet på henne lenge. Hele verden var glemt.
Jordmor lot oss være i fred så hun ryddet opp og pakket sammen sakene sine. Aleksander gikk og stekte barselvafler til oss. Det var helt herlig! Jeg lå i sengen, med jenta vår til brystet og spiste varme vafler. Og så åpnet han en champagne for å feire at vi var blitt foreldre!
Jordmor sjekket at vi hadde det bra og det hadde vi. Klokken halv ett sendte vi henne hjem. Da var vi godt i gang med å ringe til familie og sende meldinger.
De neste tre dagene lå vi bare i sengen. Jeg var i fin form, ganske oppegående, men hadde det best i sengen. Dessuten var det så koselig også! Vi lå og tittet på hverandre, hun fikk pupp og jeg sov.
Også fikk hun et navn: Zofia Sol.
