Min tredje fødsel

Jeg og mannen møtte opp spente på sykehuset i ti tiden, og ble møtt av en koselig jordmor. Hun tok ultralyd, og fortalte oss at det var lite vann, noe som var normalt så mange dager på overtid, og en stor fin jente som hun estimerte til 4300gr. Hun sa også at de ville sette i gang fødselen den dagen. Vi ble utrolig spente og samtidig nervøse. Endelig skulle jenta vår komme.

 

Siden vi hadde reist så langt(2 timer) Skulle vi få et rom så vi kunne slappe litt av før den store styrkeprøven. Jeg var egentlig veldig sliten, så litt søvn først var ikke og forakte. Vi installerte oss, og jeg sovnet før hodet traff puta føltes det ut som. Gubben satte seg til foran TV-en. Etter en time våknet jeg av litt menssmerter igjen. Som jeg tolket som bare modning egentlig. Gjorde ikke noe vondt.

Utover dagen, virket det nesten som om vi var glemt. Vi begynte nesten og bli bekymret. Ingen kom for å se til oss, og vi skulle jo settes i gang, så da klokken var 18 gikk jeg og hentet en jordmor. Jeg hadde jo i utgangspunktet tenkt å bli 3-barnsmor den dagen.

 

Hun kom inn til oss og vi hadde en koselig samtale. Hun satte meg til registrering, og lille jenta hadde det fint. Så skulle hun sjekke meg innvendig. Hun kjente og kjente. Jeg så hun ble ganske rar, og jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle tolke det. «Jeg må bare få en annen jordmors vurdering» sa hun før hun føyk ut. Vi satt igjen som to spørsmålstegn, da det kom inn en jordmor til og undersøkte meg. «Jo det stemmer det» Sa hun. Da så de på meg med et par store smil og sa «Du er det vi kaller en luring, du har full åpning, du.»

 

Jeg holdt på å dette av benken. Full åpning og ikke vondt?? Var det mulig? Så da var det bare å komme seg inn på fødestua. Men jeg måtte bare ringe mamma først. Hun trodde meg ikke da jeg fortalte hvordan det stod til.

 

Jeg begynte å få rier, som ikke var så vonde, i 19-tiden. Så da var det bare og vente. styrken tok seg opp, og jeg fikk lystgass, som jeg prøvde forsiktig.

 

Jeg prøvde badekaret etter hvert, og det var helt nydelig, for riene ble helt borte. Satt der litt før jeg sa til mannen at det var bare å komme seg opp og bli ferdig. Var jo egentlig bare og utsette det ved å sitte der og ha det godt.

 

Jeg mistet tidsbegrepet etter hvert, men riene tok seg opp og vannet gikk. Men ingen pressrier. Da klokken var ca 23.30, fikk jeg drypp. Det kom ikke som noe overraskelse at jeg måtte få det for å få pressrier, siden jeg hadde drypp med de to forrige. 

 

Jeg presset som en gal, brøla litt, og pressa igjen. Jeg kjente hodet kom ut, men det gjorde ikke vond i åpningen. Da skuldrene skulle ut var jeg sikker på jeg skulle revne alvorlig.

 

 

Endelig var vi komplett, oss to og tre nydelige barn …