Overgangsfasen – jeg liker egentlig det ordet ganske godt. Det varsler liksom en overgang til noe nytt, på en måte en overgang til noe annet, noe som kanskje har vært på vei til lenge, noe som endelig nærmer seg. Og det er akkurat slik det er med overgangsfasen.
I fødselssammenheng er det nemlig denne fasen som er overgangen mellom åpningsriene og pressriene. Og når først pressriene setter inn, er det ikke lenge til man får treffe babyen sin for aller første gang!
Fødselens faser
Som de fleste av dere vet, så deles fødselen inn i forkjellige faser. Den første kalles den latente fasen (fram til cirka 4 cm åpning), den andre kalles den aktive fasen (fra cirka 4 til cirka 8 cm åpning). Så kommer overgangsfasen, som egentlig er den siste delen av den aktive fasen. Som jordmødre regner vi overgangsfasen fra cirka 8 cm åpning til full åpning. Overgangsfasen går over i pressefasen, og hele fødselen avsluttes med etterbyrdfasen (som er de første to timene etter babyen er født).
Den mest krevende delen av fødselen
De av dere som har født før har kanskje opplevd overgangsfasen som den mest krevende? Som det står i overskriften, så er denne fasen oftest ganske heftig og intens. Her kan riene komme tett i tett, noen ganger med bare et par minutters intervall. Det er ikke sikkert pausen mellem riene akkurat nå er noe særlig lenger enn selve rien, og mange kan oppleve at det murrer i magen og korsryggen også i pausen – akkurat som om rien ikke helt slipper taket.
Men her er det veldig godt å vite at denne fasen som regel er den korteste. Det beror jo på at de tette og heftige riene gjør en veldig god jobb med mormunnsåpningen. Man kan si at det til de grader er samsvar mellom ristyrken og tettheten – og fremgangen i fødselen. Heldigvis!
