For det er jo pressriene som faktisk aktivt er med å trykke babyen ut i verden, og det forestiller mange seg nok som den mest krevende delen av fødselen. Men min erfaring er altså at riene her under trykkingen oftest oppleves mer håndtérbare enn de siste åpningsriene.
Stor motivasjon i pressriene
Det tror jeg kan henge sammen med flere forskjellige ting;
For det første VET man at da er fødselen snart over og at riene snart slipper taket i kroppen – DET er deilig å vite!
For det andre kan man endelig jobbe fysisk med under riene og aktivt gjøre noe selv. Under åpningsriene handler det jo mye om å ta imot riene, puste rolig og fokusert og holde kroppen avspent. Men nå under pressriene kan man virkelig gi gass og jobbe aktivt med.
Det er jo faktisk også slik at når man begynner med aktiv trykking, så er mormunnen full åpen – det vil si at mormunnnen har trukket seg helt opp over ørene til babyen. Det betyr igjen at hodet til babyen har god plass til å komme HELT ned i bekkenet uten at denne mormunnen på noe vis klemmes og trykkes på som under åpningsriene – det igjen gjør at takene i ryggen og magen kan slippe litt, og det gjør godt.
Trykket nedover mot underlivet og også mot endetarmen øker og gir etter hvert lyst til å trykke med under pressriene.
