FødselPust. Fød. Forsvinn

Pust. Fød. Forsvinn

Caroline Bjerkland. Foto: Romerikes Blad
Gjestekommentar: Caroline Bjerkland, journalist i Romerikes Blad 1502 Sist oppdatert 24.02.16

Ønsker du hjemreise seks timer etter at du har født?, spørres det svart på hvitt i brevet fra Ahus. For det første; hvem ønsker det? Hvem krysser av for ja? For det andre; hvem er i stand til å svare på et slikt spørsmål før fødselen i det hele tatt er i gang eller overstått?

Det er offisielt; vi kvinner er blitt forvandlet til effektive fødemaskiner. Kom deg opp, ut. Inn i den effektive hverdagen hvor alt skal gjøres raskest mulig. Kom deg ned fra din høye gullstol, skyv puffen bort.

I artikkelen «Barselomsorg i et tverrkulturelt og historisk perspektiv» i Tidsskrift for Den norske legeforening, er barseltiden definert til omtrent 40 dager i de fleste kulturer. Det er påfallende store likheter mellom ulike kulturer. Hvile og avlastning etter fødselen er blitt stadig mindre vektlagt.

En kollega forteller varmt om fellesskapet på fødestua på 80-tallet. Fem damer på ett rom. Skrikerungene lå på obs-post. Det var tida hvor kvinner fra ulike samfunnslag og kulturer virkelig møtte hverandre i de mest sårbare dagene i livet. Dagene hvor det ikke spilte noen rolle hva slags yrkestittel man hadde eller hvor mye som sto på kontoen. Timene med samtaler hvor alle de glødende, nybakte mødrene var like mye verdt. På fødestua før i tida, var visst alle ett. Alle hadde opplevd det samme og man kunne prate om det i timevis uten at noen gikk lei. Liggende i senger med beina på puff og rumpa på gullstol. Man var kvinne, man hadde født, man skulle vernes, hylles, få komme til hektene.

Foto: Caroline BjerklandDet gjelder ikke lenger. Jeg synes det i det hele tatt er frekt å spørre. Er du «fit for fight» seks timer etter at du har trykket ut et barn på nærmere fire kilo som du har båret på i ni måneder? Kvinner som svarer ja på det spiller superhelter og flinke piker. Det kunne vært interessant å gjøre et dypdykk i statistikken og forskningen som ligger til grunn for spørsmålet.

Etter seks timer skal vi hjem å amme. Amme, amme, amme. I seks måneder. Mener noen. I fire, mener andre. Før var det innafor med litt fast føde etter tre måneder, har jeg forstått. Det ble folk av oss og.

Men det er et paradoks at vi skal føde fort som fanken, for så å gå hjem og finne ro til ammingen. De to tankegangene henger ikke helt sammen.

Vi blir i stor grad overlatt til oss selv og en mer eller mindre kompetent partner etter fødselen, vi kvinner.

Kanskje mennene i stedet burde vært sendt hjem til de eventuelle andre barna, mens vi kvinner samlet oss med store, myke dyner, sjokolade og fødselserfaringer. Kanskje det å få være på sykehuset lenger kunne vært til hjelp for den som nettopp hadde født i den forstand at de ville funnet håp i øynene til kvinnen som hadde vært der en stund; det går bedre etter noen dager, jenta mi. Da er du kommet over sjokket. Da er tårene borte.

Kanskje vi trenger en mental bearbeiding, rett og slett en debrifing, med barselkvinnene selv, dem som forstår oss aller best.

Men det å føde har mistet sin status. Likestilling? Kanskje på sitt verste.

Kommentaren ble først publisert i Romerikes Blad.

Les hva klinikkdirektør ved Kvinneklinikken på Ahus mener, og hvorfor lederen av Jordmorforbundet er skeptisk til tidlig hjemreise i artikkelen under:


Synes du det er provoserende at sykehuset spør om du vil reise hjem etter seks timer? Bli med i debatten på Babyverdens forum!

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: