I aktiv fødsel
Da vi ankom sykehuset hadde jeg 4-5 cm åpning og vi ble lagt inn klokken 02:45. Riene avtok litt, noe jordmor sa kom av at man får litt adrenalin når man ankommer sykehuset, og at det kan bremse riene litt. Men det tok ikke lang tid før de var godt igang igjen. Jeg følte jeg hadde mye energi og jeg var såpass bevisst at jeg klarte å føre en ordentlig samtale med både barnepleier, jordmor og mannen min. Det var deilig å kunne få med seg alt som skjedde og jeg følte virkelig at jeg hadde kontroll.

Jeg ba om klystér før riene ble for ille. Jeg kjente riene godt både i ryggen og magen, det samme gjorde jeg ved første fødsel. Da fikk jeg steriltvannspapler som jeg synes hjalp veldig, så da ba jeg om det denne gangen også. Men jeg hadde glemt hvor utrolig vondt det var! Jeg ble helt sjokka! Kunne ikke huske at det var så vondt første gang, men den gangen var jeg også mye mer sliten og mindre bevisst. Trøsten var at det heldigvis hjalp en del så jeg fikk hvilt litt.

En liten pust i bakken
klokken 05 stoppet riene litt opp igjen, og både jeg og mannen min fikk sove litt. Jeg husker jeg sa til mannen min at nå er det stille før stormen. Og det hadde jeg rett i. Jeg våknet 05:50 av at riene var veldig mye mer kraftige og nå kom de plutselig vært 2 minutt. Jeg ville ikke ligge, så jeg ble stående å henge på en prekestol, i håp om at tyngdekraften også kunne bidra litt.

Jordmor spurte om jeg ville prøve lystgass for å dempe noe av smertene, jeg hadde aldri prøvd det før og var skeptisk men det skadet jo ikke å prøve. Det hjalp overhode ingenting mot smertene når riene kom, men det var veldig god hjelp for å hvile mellom riene.

Får vannet til å gå
Vannet hadde fortsatt ikke gått da klokka nærmet seg 07, da hadde jeg 8 cm åpning. Jordmor sa jeg kunne prøve å presse litt for å se om vannet gikk, jeg rakk bare å presse litt før det fosset vann utover hele. det var mye vann! Men det lettet så mye på pressefølelsen – nesten som å føde to ganger!

Klokken 07:30 skulle det være vaktskifte, så kl 07:15 kom ny jordmor og barnepleier inn. Da var det ganske intenst, jeg hadde enormt pressetrang og riene kom hvert minutt. Men jeg fikk med meg at jordmoren som hadde vært med oss fra start ble igjen, og den nye jordmoren kom bort til meg å sa at nå skulle vi snart få møte datteren vår. Hun sa at jeg skulle bare gjøre det kroppen følte for, hvis jeg ville presse skulle jeg bare gjøre det.

Snart i havn
Jeg hørte også at hun sa at hun var sikker på at hun ville være ute før klokken 08:00, altså innen 40 minutter, og det ga meg styrke til å fortsette. Jeg ble kjempemotivert av å få et tidsrom og forholde meg til. Den nye jordmoren var superflink, da jeg endelig fikk presse lindret hun underlivet med varme kluter mellom pressingen – det var utrolig behagelig og lindret så godt! 

Jeg måtte presse godt for hun var ikke festet når fødselen startet, og forsvant derfor litt innover mellom hvert press. Men plutselig kjente jeg at hun kronet, og det var veldig intenst! Men nå visste jeg at jeg snart var ferdig og at jeg skulle få møte prinsessa. Jeg ga alt på siste presset og plutselig var hun ute, klokken 07:46, i soloppgangen som skinte inn vinduet. 

Det var en utrolig deilig følelse og lettelse, jeg hadde klart det! Og jeg var ikke utslitt! Det tok litt tid før vi hørte den første gråtingen, for hun hadde kommet veldig fort og derfor blitt litt stressa. Men etter noen sekunder hørte jeg den nydelige gråten hennes. Det første jeg tenkte da jeg så henne var at hun så annerledes ut en vår første datter, og selvfølgelig at hun var utrolig vakker! Hun var ikke liten, hele 4230 gram og 52 cm.

Mannen min fikk klippe navlestrengen, noe han ikke fikk gjort på første fødsel, jeg fikk henne på brystet og alt føltes veldig bra. Vakre Saga hadde endelig kommet til oss. 

Min definisjon av en drømmefødsel rett og slett. Ikke minst var det utrolig deilig at jeg hadde så mye energi og at jeg var så tilstede under hele fødselen. 

Les flere fødselshistorier