Cecilie Skarvik Jakobsen ringte til ambulansen så snart hun kjente at vannet gikk. Hun fikk ordnet med barnevakt til datteren på nesten tre, og var klar da ambulansen kom en halvtime senere. Det var først da hun ble spent fast til båren at hun kjente riene. Mannen kjørte i deres egen bil bak ambulansen.
Ønsket seg alt av smertelindring
I fødebrevet til sykehuset hadde Cecilie skrevet at hun ønsket alt hun kunne få av smertelindring. Men i ambulansen var det ingenting. Smertene ble intense, og det var ubehagelig å ligge fastspent på ryggen. I tillegg ristet og humpet ambulansen på veien mot sykehuset. På fjellovergangen ringte de til brøytebil, men ettersom det var lite trafikk nattestid, klarte de å kjøre midt i veien og kom seg gjennom. Men så kom pressriene.
– For meg var det en lettelse da pressriene kom. Jeg så mørkt på å skulle ligge med så intense smerter i halvannen time til, forteller Cecilie.
Les også:
Oppstart i 1957, lagt ned i 2011. Var rundt 40 fødsler i året i begynnelsen, men tallet gikk gradvis nedover. Etter hvert kom det krav fra helsemyndighetene om minst 40 fødsler årlig for å drifte ei fødestue. Fødestuen i Steigen fikk dispensasjon hvert år på grunn av lang avstand til Bodø. Fødselstallet fortsatte å gå nedover, og med nye strengere krav til forsvarlighet, måtte fødestua legges ned. Som følge av samhandlingsreformen ble det innført følgetjeneste slik at jordmor blir med ambulansen til sykehuset. Jordmødrene som tidligere hørte til Steigen fødestue har vaktordninger for tre kommuner – Steigen, Hamarøy og Tysfjord. Det er cirka tre timers reisevei til fødeavdelingen i Bodø.
Det var ingen holdeplasser i nærheten, så ambulansen stoppet like godt midt i sitt kjørefelt. Jordmor gjorde seg klar til å ta imot babyen, den ene ambulansemedarbeideren kom bak for å assistere, og den vordende pappaen ble invitert inn.
– Jeg følte meg i trygge hender hos jordmor Bjørg og ambulansepersonellet, men mannen min har fortalt i ettertid at han så seg om etter steder legehelikopteret kunne lande dersom noe skulle skje, sier Cecilie.
Båren i ambulansen kunne ikke snus, så Aalstad måtte krøke seg sammen mellom båren og døren for å ta imot babyen. Både hun og Cecilie er enige om at det var fryktelig dårlig plass. Å ha døren åpen var uaktuelt på grunn av kulden ute.
Hjelpen er langt unna
– Ambulansefødsel er en heftig opplevelse når det skjer. Både for den fødende og meg som jordmor. Heldigvis har det går det som regel fint, men det er ingen drømmefødsel, sier Aalstad.
Det er oftere flergangsfødende som ikke rekker fram til Bodø. Selv om det var for få fødsler til å holde Steigen fødestue operativ, savner Aalstad den roen de hadde der. Og en tre timers kjøretur er heller ikke gunstig for kvinner i fødsel.
På vei mot Bodø må ambulansen over en fjellovergang, og i dårlig vær karakteriserer Aalstad turen som grusom. Noen ganger må også ambulansen vente på brøyting eller kjøre sakte på grunn av dårlige kjøreforhold. Da blir en allerede lang reise enda lengre.
– Vi må improvisere best mulig. Det er ikke gode arbeidsforhold, de fødende må ligge på ryggen og vi tar imot barn i en forvridd stilling, sier hun.
Det verste mener Aalstad likevel er frykten for komplikasjoner under fødselen.
– Som jordmor vet jeg jo alt som kan skje. Om ungen blir sittende fast på vei ut, hva gjør vi da? Vi trener to ganger i året på vanskelig skulderforløsning, seteleie og gjenoppliving. Men det er mye som kan skje, og da er vi langt fra alt, sier hun.
Selv med potensielle farer i bakhodet klarte Aalstad å gi Cecilie den tryggheten hun trengte.
– Det gikk bare 2 ½ time fra vannet gikk til hun var ute. De kalte det styrtfødsel, men jeg syntes ikke det var så dramatisk. Jeg sitter igjen med en god fødselsopplevelse til tross for omstendighetene, sier Cecilie.
Vesle Runa kom trygt til verden i ambulansen. Den nybakte pappaen fikk klippe navlestrengen, og Cecilie fikk datteren på brystet. Men snart måtte de reise videre til sykehuset, og pappen skulle kjøre videre i sin bil.
– Han fikk en reaksjon da, og måtte stoppe opp litt og for å komme seg før han kunne kjøre videre.
Les også: