FødselSlik blir du undersøkt under fødselen

Slik blir du undersøkt under fødselen

Hvilke undersøkelser som blir tatt, avhenger også litt om du er i grønn eller rød gruppe av fødende. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Maren Eriksen 15998 Sist oppdatert 17.02.20

Lurer du på hvilke undersøkelser du kan vente deg under fødselen? Og hvorfor de tas? Jordmor Grethe R. Teigen forklarer.

Hvilke undersøkelser du kan vente deg på fødeavdelingen avhenger av mange faktorer; Hvilket sykehus skal du føde ved? Regnes fødselen som høy- eller lavrisiko? Startet fødselen med vannavgang eller rier?

I tillegg kan ting skje underveis i fødselen som fordrer flere undersøkelser, eller jordmoren kan være vant med å gjøre undersøkelser andre jordmødre velger vekk. Dette er det jordmor Grethe R. Teigen er vant med fra sin jobb som jordmor ved fødeloftet på Stavanger Universitetssjukehus.

– Vi er nøye på å selektere hvem som skal føde på fødestue eller vanlig fødeavdeling. De såkalte ”grønne” damene – altså de friske gravide uten risikofaktorer – trenger ikke overvåking uten indikasjon, altså uten at det er noen spesifikk grunn til det. Mens de gravide i såkalt ”rød” gruppe skal ha tettere overvåking, forklarer hun.

Hvis vannet har gått
Om du ringer til fødeavdelingen etter at vannet har gått, blir du sannsynligvis bedt om å komme inn til en sjekk samme kveld eller neste formiddag. Ved innkomst tas det CTG (kardiotokografi) av de «røde damene» – for å sjekke hvordan babyen har det der og da, og babyens puls registreres. Kvinnen får også en knapp de skal trykke på når babyen beveger seg. Det er sånn at jordmor kan lese av hvordan bevegelsesmønsteret blir påvirket av riene. CTG’en forteller også om den gravide har rier. Uten rier, og hvis babyen ser ut til å ha det bra, sendes ofte den fødende hjem igjen i påvente av rier.

– Vi gir alltid informasjon om hva kvinnene skal være oppmerksomme på. Infeksjon er det vi er redde for etter vannavgang, og symptomer kan være feber, at fostervannet endrer farge (det fortsetter å renne ut gjennom hele fødselen) eller en følelse av å være uvel. Ved slike tegn skal den fødende alltid komme rett tilbake til fødeavdelingen, sier hun.

Les også: Alt du trenger å vite om vannavgang

Men før de reiser hjem måles temperatur og blodtrykk, og jordmor sjekker fargen på fostervannet. I tillegg kjenner hun utvendig på magen for å avgjøre babyens leie og for å sjekke om hodet er festet. Hvis den fødende sendes hjem avtales også et siste tidspunkt for å komme tilbake, hvis ikke fødselen har startet av seg selv før det. Dette avhenger av avstand og reisetid til sykehuset.

– Starter ikke riene av seg selv, settes fødselen normalt i gang 1 til 2 døgn senere for å unngå infeksjon. Gikk vannet før klokka 8 om morgenen, settes en i gang neste morgen kl 08. Går vannet etter klokka 8, får en lengre tid å få rier på – opp mot 1 ½-2 døgn. En fødsel settes alltid i gang fra morgenen av, derfor kan tiden variere, forklarer Teigen.

Når vannet har gått, sjekkes den fødende minst mulig vaginalt. Dette for å hindre at bakterier kan komme opp til barnet og gi infeksjon.

Les også om epidural

Når riene setter igang
De fleste fødslene starter med rier. Tidligere fikk alle såkalt innkomst-CTG, men nye studier har vist at det verken er nødvendig hos de ”grønne” damene (lavrisiko), eller nødvendigvis til å stole på.

– Jordmor Ellen Blix har funnet ut at man i løpet av den korte tiden med CTG-overvåking kan få et feil bilde av hvordan babyen har det. Det kan lede til at fødselen blir mye nøyere overvåket enn nødvendig, og den fødendes muligheter begrenset, sier Teigen.

Men også når den fødende kommer inn med rier, tas blodtrykket. Dette fordi høyt blodtrykk krever mer overvåking under fødselen. Er undertrykket over 100, vil en oftest ta flere blodtrykkskontroller mens kvinnen er aktivt i fødsel. Er det høyt vil man også be om en urinprøve som sjekkes for proteiner og dermed tegn på svangerskapsforgiftning. Det er ikke vanlig at svangerskapsforgiftning oppdages så seint, og mange kan få falsk utslag på urinprøve fordi det ofte er slim i skjeden etter at fødselen har begynt. Har fostervannet gått vil det mest sannsynligvis bli utslag på proteiner fordi det finnes naturlig i fostervannet. Men ved stigende blodtrykk vil kvinnen bli selektert til ”rød” gruppe og dermed få ekstra oppfølging og mer overvåking.

Les om svangerskapsforgiftning

Sjekke åpningen
De vanligste undersøkelsene som venter fødende med rier er utenom blodtrykk en vaginal undersøkelse. Ved behov sjekkes gjerne leie også utenpå magen.

– Det er greit å kjenne på magen, men det er ikke alltid vi rekker det. En slik undersøkelse kan fortelle om hvordan babyen ligger, hvordan den roterer, om hodet har gått ned i bekkenet eller ei, og noe om størrelsen på babyen. Slik informasjon kan være godt å ha, sier Teigen.

Det mange gravide gruer seg til, er å bli undersøkt vaginalt. Hos fleregangsfødende rekker man ofte ikke så mange, men førstegangsfødende må belage seg på en 3-4 slike undersøkelser i løpet av fødselen.

– Undersøkelsen forteller oss om mormunnens åpning, men vi får også mer verdifull informasjon ved slike undersøkelser. Vi merker oss babyens posisjon i bekkenet, om mormunnen er tøyelig og myk, eller stram, om det er god kontakt mellom hode og mormunnen, og om fosterhinnene er intakte, forklarer hun.

Les også:

Viktig med mat og drikke under fødselen

Tabuer rundt fødselen

Det er vanlig at det kan gå to-tre timer mellom hver undersøkelse, men det kan gjøres hyppigere ved behov. Jordmor vil alltid sjekke vaginalt om den fødende melder om trykketrang.

– Noen opplever at åpningen kan krympe mellom undersøkelsene. Det kan ha flere årsaker. Kanskje er det ulike jordmødre som har kjent, og noen er litt rausere med målene enn andre. Men åpningen kan faktisk også bli forbigående mindre for eksempel når vannet har gått, eller om riene dabber litt av, sier Teigen.

Klystér er valgfritt
Dersom en ønsker klystér gjøres det i mottaket, som regel før den fødende får fødestue.

– Mange synes det er greit å tømme tarmen. Både fordi det er greit å slippe å bekymre seg for avføring under fødselen, men også fordi det gir bedre plass i bekkenet til babyen. I tillegg ser vi ofte at riene blir litt bedre og sterkere etter et klystér, sier hun.

Det er valgfritt om man ønsker klystér. Og det er heller ikke alltid at man rekker det.

Les også: Hva påvirker riene?

Fødende i ”rød” gruppe
Dersom den fødende skal overvåkes nøyere, enten på grunn av svangerskapsforgiftning, underliggende sykdommer eller andre grunner, vil de regnes som en risikofødsel. Det betyr ikke at den nødvendigvis er mer komplisert – seleksjonen sier bare noe om at disse kvinnene skal ha mer overvåking.

Det vil alltid tas en CTG, blodprøve og noen ganger en urinprøve av disse kvinnene. I tillegg til de vanlige undersøkelsene og kriteriene etter om de kommer inn med vannavgang eller rier.

– Det er ikke så stor forskjell som mange tror. Men disse kvinnene er oftere tilkoblet CTG-maskin eller STAN i større deler av fødselen, sier Teigen.

Men selv om disse fødende har ekstra overvåking, betyr det ikke at kvinnene på ”grønn” gruppe får noe dårligere tilbud.

– Nei, vi passer like godt på alle de fødende. Men vi lytter gjerne med en såkalt doppler istedenfor, og vil også her tidlig kunne plukke opp avvik i fosterlyden hvis det finnes. Er vi usikre på det vi hører, legger vi på en CTG også her, avslutter Teigen.

Les også:

Hvor vondt er det å føde?

Babyens leie avgjørende for fødselen

Dette kan mannen forvente på fødestua

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: