Smertelindring under fødselen

Ulike opplevelser av smerte
Det kan være godt å vite at den fysiologiske smerteterskelen er nokså lik for alle. Det er imidlertid stor variasjon i hvordan vi opplever eller tåler smerten. Tålegrensen påvirkes av en rekke faktorer. Den er alltid personlig og skal respekteres. Hvordan vi oppfører oss når vi har det vondt, er også avhengig av hvilken kultur vi tilhører.

Faktorer som positivt kan påvirke din opplevelse av smerte:
• kunnskap og trygghet
• en positiv innstilling til fødselen – gleden gis større plass enn smerten
• evne til å stole på og lytte til egen kropp
• evnen til å slappe av
• vilje til å samarbeide med riene og akseptere at smerte er en del av fødselen
• evne og konsentrasjon til å gå inn i fødselsprosessen

Faktorer som negativt kan påvirke din opplevelse av smerte:
• sult
• tretthet
• fokusering på smerten
• å vente på smerten når den ikke er der (for eksempel i ri-pausen)
• temperatur – for varmt/kaldt
• forstyrrelser
• manglende tillit til jordmor, partner eller den som følger deg

Alle disse faktorene kan du påvirke selv! Tenk over hva du bør forbedrede deg mest på.

Hvilket tilbud vil jeg få?
Hvilken smertelindring du kan få avhenger av tilbudet på fødestedet. Undersøk hva som tilbys der du skal føde, og snakk gjerne med jordmoren eller legen du går til kontroll hos om dette.

Ikke-medikamentell smertelindring tilbys stort sett på alle fødesteder, litt avhengig av kapasitet og bemanning. Epidural tilbys kun på sykehus hvor det er narkoselege på vakt til enhver tid. Noen skriver ned sine ønsker i ønskebrev/fødselsplan, andre velger å ta det som det kommer. Et godt råd kan være å sette seg inn hvilke muligheter som finnes, uten å bestemme alt på forhånd. Da kan du/dere snakke med jordmor og få veiledning underveis.

Fødselsforløpet
Hvordan fødselen forløper, har også noe å si for hvilke smertestillende midler du tilbys. Dersom fødselen skjer raskt, vil det som regel ikke være behov for like mye smertelindring.

Det kan også være at du endrer oppfatning underveis i fødselsforløpet. Selv om du var innstilt på å ikke be om epidural, så kan det være at dette er helt nødvendig for deg når du er midt i fødselen. Motsatt kan også være tilfellet, fødselen går så raskt og bra at det ikke blir nødvendig med medikamentelle smertestillende midler. Dersom du har født før, kan du dessuten oppleve at denne fødselen går lettere enn den forrige.

Ved valg av smertestillende midler bør du tenke på følgende:
• Hva skal til for at du skal kunne jobbe mest mulig hensiktsmessig med riene og føle en viss kontroll over prosessen?
• Har du nok informasjon om fordeler og ulemper ved de forskjellige metodene til å kunne ta et informert valg for deg og barnet?

To typer smertelindring

Det finnes to hovedtyper smertelindring: naturlig, eller ikke-medikamentell, og medikamentell smertelindring.

Naturlig smertelindring (ikke-medikamentell)

Vann
De fleste sykehus som har tilgang til badekar, tilbyr karbad som smertelindring. Vannet virker muskelavslappende og beroligende. Badevannet er rundt 36-37 grader varmt. Denne temperaturen gjør det mulig å være i badekaret en stund uten å bli for varm, og er også best for barnet i magen. Ved for varmt vann vil hjerterytmen til barnet øke, og mor vil føle det ubehagelig over tid. Du bør ikke være i badekaret for lenge av gangen (maks 90 minutter). Tar du pauser, vil dette minske risikoen for at riene dabber av og fødselen trekker i langdrag. Det er viktig at du drikker godt. Ofte vil jordmor sjekke åpningen før man går i badekaret. Det er ingen kjente bivirkninger ved bruk av vann som smertelindring. Kvinner som bruker badekar, behøver ofte mindre av andre typer smertelindring.

Mor må senest opp fra badekaret når pressriene starter, dersom barnet ikke skal fødes i vann. Kun få fødesteder tilbyr vannfødsel. En bør likevel være forberedt på at fødsel i vann kan skje, selv om det ikke er planlagt på forhånd.

Bevegelse
Kroppen har egne smertedempende stoffer, endorfiner, også kalt kroppens eget morfin eller “lykkehormon”. I siste del av svangerskapet og under fødselen produseres de både av mor og barn. Det er dokumentert at det hjelper å bevege seg fritt og skifte stilling. Ved å være i bevegelse ved lett vugging, berøring, massasje og trykk, settes produksjonen i gang.

Smerter i rygg og bekken lindres av den grunn når du får god omsorg i form av kropps- og hudkontakt eller blir vugget/massert. Endorfinutskillelse kan også dempe angst og gi en generell følelse av velvære.Ved stadig flere fødesteder brukes rebozo og Spinning Babies for å få naturlig framgang i fødselen. Rebozo er en mild form for massasje utført med et sjal eller tørkle. Spinning babies er teknikker for å fremme rotasjonen av babyen i fødselskanalen. Det er ikke laget studier som viser dokumentert effekt.

Avspenning
Avspenning er helt nødvendig for å oppnå smertelindring under fødselen. Ved avspenning er både mental og fysisk spenning redusert, og effekten av stress reduseres. Avspenning er ikke en passiv prosess. Det er samhandling mellom kropp og sinn og krever konsentrasjon. Metoden må læres og innøves. Hvis optimal avspenning skal oppnås, kreves det rolige omgivelser preget av få andre stimuli. Muskelspenningen reduseres hvis du inntar en komfortabel stilling og puster dypt og rolig. Et romslig badekar med nok vann til å dekke magen kan gi avspenning og dermed lindre smerten.

Visualisering
Klarer du å skape bilder for ditt indre øye, kan det være en effektiv måte å dempe uro og smerte på. Når en ri starter, skal du begynne å tenke på noe som beroliger deg. I åpningsfasen kan det kanskje være favorittblomsten din som langsomt åpner seg. Havet og bølgene kan også være gode bilder. Riene kommer som bølger. Du følger med bølgen opp, og lar den skylle gjennom kroppen din. Bruk fantasien og finn frem til det som er best for deg. Noen trener på å se seg selv i fødselens forskjellige faser, og kan ha stor hjelp av dette.

Lyder
Stemmen er et godt hjelpemiddel. Ved å stønne, sukke og gi lyd kan du få gitt utløp for spenning. Ikke hold igjen. Ikke vær redd for å forstyrre noen, eller for hva andre vil synes. Dette er din dag! Musikk er også bra. Ta med favorittmusikken din og la tonene fylle deg.

Akupunktur
Akupunktur som smertelindring kan hjelpe for mange, men effekten varierer fra kvinne til kvinne, og med hvilken fase i fødselen nålene settes. Akupunktur kan gis gjennom hele fødselsforløpet. Tidlig i fødselen kan akupunktur hjelpe for avspenning og/eller avslapning, og for å få mer effektive rier. Nålene kan også dempe ubehag og kvalme. I aktiv fase av fødselen kan man sette smertelindrende nåler, enten der det gjør vondt, eller i allment smertestillende punkter. Akupunktur har ingen kjente bivirkninger.

Akupressur og/eller massasje
Akupressur er stimulering av akupunkturpunkter uten nåler. Kanskje kan partneren din sette seg inn i hvor disse punktene befinner seg i forkant av fødselen? Det kan gi god smertelindring, gjerne sammen med massasje.

Steriltvannspapler
Det injiseres små mengder sterilt vann rett under huden nedrest i rygg eller mage. Det kjennes som vepsestikk, og svir i noen sekunder. Virkningen varer gjerne i opptil to timer. Metoden kan gjentas. Man antar at smerteimpulsene i huden når hjernen raskere enn smerteimpulsene som sitter dypere i kroppen, rundt fødselskanalen og livmoren, og dermed forstyrres oppfatningen av ri-smerten en stund. Dette øker muligheten for å lykkes med bevisst avslapning.

TENS (Transkutan elektrisk nervestimulering)
TENS er et håndholdt apparat med små elektroder som festes på huden, og brukes spesielt når rismertene sitter i ryggen. Metoden antas å virke på samme måte som ved steriltvannspapler. Svake elektriske støt forstyrrer rismertene. Apparatet har ulike programmer for rier og pauser, og styres av kvinnen selv eller partneren. Forskning tyder på at kvinner stort sett er godt fornøyd med smertelindringen, og gjerne benytter den igjen.

Medikamentell smertelindring

Lystgass
Lystgass er en blanding av oksygen og nitrogen. Den har en kortvarig, smertelindrende effekt, i tillegg til en litt mer langvarig, avslappende effekt. Man puster i en maske under hver ri, og dette gjør det oftest lettere å finne en hensiktsmessig pusterytme. Mange kvinner opplever lystgassen som noe veldig positivt. Den er noe en kan konsentrere seg om, noe en styrer helt selv, og som kan brukes både i oppreist og liggende stilling. Effekten av gassen kommer først 40–45 sekunder etter innånding. Masken må derfor på plass og gass innåndes med én gang du fornemmer at en ny ri er på gang. Du vil få instruksjon i riktig bruk og timing på fødeavdelingen.

Noen reagerer på lukten av gummi eller føler seg ukomfortable med den tette masken. Enkelte kan bli kvalme, men denne kvalmen er som oftest knyttet til smerten og ikke selve gassen. Ofte legger kvinner bort masken før gassen overhodet har fått sjanse til å virke, og mister dermed muligheten til å vurdere effekten av smertelindringen. Det kan være lurt å bruke masken på minst fem rier før du bestemmer deg for om du liker den eller ikke. Gassen brukes i åpningstiden. Etter noen minutter er imidlertid effekten av gassen helt borte, også for barnet.

Epiduralbedøvelse
Epidural er den mest effektive smertelindringsmetoden. Vanligvis brukes en
medikamentkombinasjon som gjør det mulig for den fødende å kunne bevege seg fritt samtidig som hun har kontroll over smertene. Målet er ikke å ta bort all smerte, man bør fortsatt kjenne riene for å kunne jobbe i takt med dem og fødselsprosessen. Noen ganger anbefales epidural for å utnytte den blodtrykkssenkende effekten. Epidural settes gjerne etter at mormunnen er 4 cm åpen, og når andre smertelindringsmetoder ikke har tilstrekkelig effekt.

Bedøvelsen settes i nedre del av ryggen. Et lite kateter (plastslange) føres inn til epiduralrommet, like ved ryggmargen. Slangen blir liggende så lenge den fødende får epidural. Epiduralbedøvelsen settes av en narkoselege og krever kontinuerlig overvåking av mor og barn. Det er jordmor som passer på at du og barnet har det bra.

Ulemper: Fødselen kan ta lengre tid. Det er også større sjanse for at riene må stimuleres. Blodtrykket kan falle, du kan bli kvalm og svimmel, fryse og begynne å skjelve. Det kan bli vanskelig å late vannet, noe som igjen øker faren for at blæren må tømmes med et kateter. Noen får kløe i huden. Det hender at bedøvelsen bare sitter på én side. Én av 200 kan få voldsom hodepine. Den er ikke farlig, men kan være besværlig i flere døgn. Det er litt vanligere at barnet må hjelpes ut av lege (vakuum/tang) når det er gitt epidural.

Morfin eller petidin
Petidin var mer i bruk tidligere. I dag bruker man heller morfin på grunn av de mange uønskede effektene av Petidin, særlig dersom fødselens latensfase (første fase) trekker i langdrag og fødekvinnen trenger å slappe av.

Fødespinal
Fødespinal settes også av anestesilege, og er et godt alternativ hvis fødselen går så fort at man ikke rekker å få virkning fra en epiduralbedøvelse. Bedøvelsen settes i ryggen og virker raskt, men kort. Den gir smertelindring under utdrivningsfasen. Fødespinal innebærer en viss risisko for at riene blir dårlige og må stimuleres ved hjelp av drypp.

Pudendalbedøvelse
Dette er en lokalbedøvelse som settes gjennom skjeden av jordmor. Den gir smertelindring i nedre del av fødselskanalen (skjeden og muskulaturen rundt), og kan være til hjelp i utdrivningsfasen og ved klipp og sying etter fødselen. Ulempen kan være risvekkelse.

Du har krav på jordmor i aktiv fase
Som fødende er det greit å vite at du har krav på at en jordmor er til stede i den aktive fasen av fødselen. Dette er helseforetakene pålagt av helseministeren. Det er et mål at fødselsomsorgen skal fremme den normale fødselen, og en ser at kontinuerlig oppfølging i den aktive fasen fører til færre inngrep og mindre bruk av smertestillende.