Stort barn = vanskelig fødsel?

Hvordan barnet kommer ut

Jørgensen sier at det også er av betydning hvordan babyen kommer til verden. Den vanligste formen for fødsel er bakhodefødsel, det vil si at det første man ser av barnet når det kommer ut er bakhodet. Ifølge Store medisinske leksikon blir hele 95 prosent av alle barn født i bakhodeleie.
– Dette er den mest gunstige måten å bli født på. Det gir den minste diameteren på hodet når babyen skal rotere gjennom bekkenet under fødselen, og kan fødselskanalen kan gradvis utvides, sier Jørgensen.

Men noen babyer kommer til verden på andre måter. I 2022 lå 4,7 prosent av babyene i seteleie, og 0,48 prosent i tverrleie. 6,78 prosent hadde avvikende hodeleie, og den vanligste typen (rundt 5 prosent) kalles «stjernekikker». I stedet for å komme med bakhodet først og nesen pekende nedover, fødes stjernekikkere med nesen oppover – som om de titter opp mot himmelen. Disse fødslene varer ofte noe lenger. I 1 prosent av fødslene kommer barnet med pannen eller ansiktet først. Dette er en svært ugunstig posisjon, og fødslene kan ofte ende i akutte keisersnitt.

– Jeg har også sett tilfeller der babyen kommer ut med hånden foran ansiktet. Når vi oppdager dette er jo fødselen kommet så langt at barnet må fødes slik, men også dette pleier å gå veldig fint. Men det er kanskje først da vi forstår hvorfor fødselen har tatt noe tid, sier Jørgensen.

Babyens skuldre

Etter at hodet er født, er det skuldrene som skal forløses. Dersom skuldrene sitter fast, kan det bli dramatisk.
– Dette handler om at navlesnoren kan komme i klem, og at barnet derfor kan få for lite surstoff, sier Jørgensen.

Men Jørgensen sier at jordmødre er godt trent i å takle slike situasjoner.
– Jordmødre, barnepleiere og leger trener sammen på dette flere ganger i året, for i slike situasjoner vi avhengige av et godt teamarbeid. Sammen har vi masse kunnskap om hvordan barnet skal forløses for at det skal skje raskt og trygt for babyen, sier hun.

Mors bekken

Går vi en generasjon tilbake, var det flere som opplevde at bekkenet deres ble undersøkt og målt for å se om det var stort nok til å kunne gjennomføre en vanlig vaginal fødsel.

– Ved mistanke om stort barn ble det tatt røntgen for å måle bekkenet. Slik er det ikke lenger. Nå bruker en ofte ultralyd, også til overvåking underveis i fødselen. Ett eksempel er hvis fødselen ser ut til å stoppe opp, og barnet ikke kommer skikkelig ned i bekkenet, sier Jørgensen. Noen ganger kan årsaken også være mekaniske misforhold i mors bekken.

Hvis man mistenker at barnet er stort

Jørgensen sier gravide skal tenke at de får god oppfølging og blir godt ivaretatt.
– Vi har veldig god fødselsomsorg i Norge. Alle gravide blir fulgt opp gjennom svangerskapet, og på hver kontroll sjekker vi SF-målet. Dersom målene avviker, og vi mistenker at barnet er stort, henvises kvinnen ofte til ultralyd. Der kan de estimere vekten til barnet. Det kan også gjøres dersom det går mot slutten av svangerskapet, og babyen fremdeles ligger høyt oppe i bekkenet, sier Jørgensen.

Kort vei til keisersnitt

Dersom en ser at barnet er ekstra stort, sier Jørgensen det er en vurderingssak hva en skal gjøre.
– Men vi bestemmer oss ofte for en «prøvefødsel». Det vil si at fødselen starter på vanlig måte. Men dersom det er mistanke om at noe ikke går som det skal, så er det veldig kort vei til keisersnitt, forklarer Jørgensen.

Likevel understreker Jørgensen at det er fullt mulig å få en flott fødselsopplevelse selv om barnet er stort.
– Det er jeg selv et godt eksempel på. Jeg er en liten kvinne, og fødte et barn på 4,5 kilo uten noen komplikasjoner, sier hun.

Riene

For å få en god fødsel, er det også viktig med gode rier – og at det er fin framgang i fødselen.

– Noen kvinner er nesten utslitt allerede når de ankommer fødestuen. De har kanskje hatt mye kynnere og maserier i flere dager, sovet lite og kjenner seg slitne. Det er klart at en fødsel da kan bli tyngre – både med et vanlig stort og et større barn, sier Jørgensen.

Hun mener det er viktig med god oppfølging under fødselen.
– I Norge har alle kvinner rett på en jordmor til stede når hun er i aktiv fødsel, det vil si fra rundt fire centimeter åpning og fødselen er skikkelig i gang. Dette er for å kunne vurdere fødselen fortløpende, og å kunne sette i gang tiltak dersom framgangen i fødselen ikke er som ønsket, sier hun.

Også på jordmorstyrte fødestuer er jordmødrene veldig kompetente til å vurdere om kvinnen trenger med hjelp i forbindelse med fødselen, påpeker Jørgensen.

Tidligere erfaringer

Du har kanskje hørt at en får større barn for hver fødsel. Ifølge Jørgensen er det ikke noen automatikk i det. Men det er ikke uvanlig at de neste barna blir større. Uansett er det viktig å huske på at de aller fleste fødsler går veldig bra – og forløper helt normalt.

– Men hvis du har født et veldig stort barn tidligere, og frykter en ny fødsel, vil det bli gjort individuelle vurderinger. Noen ganger vil kvinnen bli rådet til planlagt keisersnitt. Spesielt dersom forrige fødsel endte med alvorlige rifter som gikk ut over endetarmen, sier Jørgensen.

Det ingen forteller deg om tiden etter fødselen: Podcast med jordmor Kirsten Jørgensen:

Kilder:
Medisinsk fødselsregister
Jordmor Kirsten Jørgensen, leder i faglig-etisk utvalg i Jordmorforeningen
Store medisinske leksikon