Venter litt med å ringe barnevakten
Riene var ganske jevne, men vi drøyde med å ringe barnevakten. Det var tross alt søndag morgen. Klokken 06:35 ringte jeg føden. De var veldig klare for å få imot meg, for det hadde ikke vært noen fødende der den natta. Fortsatt var det en stund mellom riene, men det kjentes ut som de kom litt tettere mens jeg var i telefonen. Jeg forberedte dem på at jeg ønsket badekar. Da de kikket i journalen min og så at forrige fødsel hadde vært ganske kjapp til å være første fødsel (5 timer og 40 minutter), anbefalte de meg å komme med én gang.
Klokken 06:45 ba jeg Magnus ringe barnevakten, men vi ble enige om å vente 15 minutter til. Jeg hoppet i dusjen imens, og nøt de smertelindrende strålene. Klokken 06:58 ringte vi omsider barnevakten. Bastian tasset rundt i stuen og jeg fikk stadig hyppigere rier mens jeg pakket ferdig sykehusbagen. Jeg sto og støttet meg til skjenken i stua mens jeg trippet. Det var nok det nærmeste jeg kom smertelindring. Bastian kom bort og trøstet meg.
Pressrier!
Plutselig kom pressriene. Klokken var 07:20. "Å nei, nå kommer hun! Ring ambulanse. Jeg må presse!" fikk jeg stotret fram. Magnus svarte med "Er du sikker på at det er ambulansen vi ringer?" Jeg svarte ja, og Magnus ringte 113. Klokken 07:23 ble vi koblet opp mot jordmor. Imens hadde Bastian bæsjet i bleien sin, og akkurat da var dét min største bekymring.
Jeg fikk krøket meg ned på alle fire, og krabbet meg inn på badet. På telefonen sa jordmor at det måtte legges fram masse håndklær. Hun var med oss på høyttaler hele tiden. Magnus ble nødt til å trå til som fødselshjelper samtidig som han skiftet bleie på Bastian.
"Jeg er ikke redd"
Magnus hjalp meg av med bukse og undertøy, og måtte sjekke om hodet var på vei ut. Igjen var bekymringene mine størst for Bastian og alt det jeg ikke ville at Magnus skulle se "der nede". Jeg husker at jordmoren på telefonen var rolig, og ba meg holde tilbake når pressriene kom. Jeg gjentok flere ganger "Jeg er ikke redd", og syntes det var kjipt at jeg ikke fikk slappet av i badekaret på fødeavdelingen.
Klokken var cirka 07:30 da ambulasepersonell kom og kunne overta, og fem minutter senere kom både barnevakten og jordmoren. Hodet var på vei ut, og jordmoren kunne fortelle at hun lå i fostersekken sin. Fostervannet hadde nok sivet sakte ut, uten at jeg merket det.
Les flere fødselshistorier:
Rakk ikke sykehuset – Thea ble født hjemme
Adrian (5) var mammas fødselshjelper
Min akutte hjemmefødsel
Klara kommer til verden
Klokken 07:43 ble Klara født. Jeg hadde Magnus ved min side, og både jordmor og ambulasepersonell til stede. Morkaken kom med det samme, og vi kunne kle på oss og bli med til fødestua for videre oppfølging.
Det var god stemning i heimen da vi stolt kunne vise fram lillesøster til Bastian som satt og spiste nugattibrødskive sammen med barnevakten. Han syntes nok det var litt rart, og ble litt forlegen.
Supertravle Klara veide 3690 gram og var 49 centimeter lang.
Den største helten denne tidlige søndagsmorgenen i januar var definitivt mannen min, Magnus. Han håndterte denne stressende situasjonen med behagelig ro og støtte både til meg og storebror, samtidig som han skulle koordinere alle gode hjelpere.
