Fødsel- Ta fødselsangst på alvor

– Ta fødselsangst på alvor

Fødselsangst
Av Inger Anita Merkesdal Hall 1508 Sist oppdatert 16.12.09
Hvorfor er kvinner redde for å føde vaginalt, og hvordan bør fødeklinikken møte disse?

Stadig flere gravide ønsker keisersnitt, selv om det ikke er en medisinsk årsak til inngrepet. Fødselsangsten påvirket kvinnens opplevelse av svangerskapet, fødselen og barseltiden. I Norge har ikke kvinner juridisk rett til å velge mellom tilgjengelige og forsvarlige behandlingsmetoder, men i følge pasientrettighetsloven 3,1 har vi rett til å medvirke når avgjørelsen skal tas.

– Helsepersonell trenger mer kunnskap om hvordan de kan møte og støtte kvinner som ønsker keisersnitt på grunn av fødselsangst, forklarer Margrethe Tangerud. Hun er jordmor og psykiatrisk sykepleier, og har skrevet masteroppgaven ”Fødselsangst, en kvalitativ studie med fokus på kvinners opplevelse” i forbindelse med sine studier i helse- og sosialfag. Målet var å få en dypere forståelse av kvinnenes opplevelse av fødselsangsten, og hva de opplevde som viktige hendelser og eventuelle vendepunkt i prosessen frem mot fødsel.

Frykt for vaginal fødsel
Tangerud intervjuet fem kvinner som i utgangspunktet ønsket keisersnitt, men som fødte vaginalt. Utvalget ble hentet fra team -jordmor-prosjektet hvor kvinner med fødselsangst fikk jordmoroppfølging i svangerskapet, og kjent jordmor under fødsel. Kvinnene som deltok i studien måtte ha fødselsangst, ønsket keisersnitt uten medisinsk indikasjon og fødte vaginalt. Disse kvinnene hadde født til sammen 10 barn.

Kvinners frykt for å føde vaginalt er i følge Margrethe Tangerud et dilemma og en utfordring for gynekologer og jordmødre både i og utenfor Norge. Helsepersonell opplever at de kommer til kort og har behov for mer kompetanse i forhold til denne problemstillingen. I diskusjonen om kvinner skal få velge seg keisersnitt, inngår temaer som medisinsk forsvarlighet, hva som er best for kvinnene og for barna, ressurser, samt hensynet til kvinnenes rett til medbestemmelse.

Ikke alle vet hva de frykter
Langt fra alle kvinner vet hvorfor de er redde for å føde, og årsakene kan være mange; Tidligere traumatiske fødselsopplevelser, redsel for smerte, uforutsigbarhet, tap av kontroll, dårlige opplevelser med helsepersonell, vold, overgrepsopplevelser, spiseforstyrrelser eller problemer i parrelasjonen.

– Fødsel er en naturlig prosess, mens keisersnitt er et inngrep. Samtidig er det jo ingen garanti for at en vaginal fødsel blir normal. Spesielt ikke hvis den gravide ikke er innstilt på å føde. Kvinner med fødselsangst ser ikke alltid konsekvensene av sine valg, ei heller sine muligheter, forklarer Tangerud.

For henne var det viktig å vise hvordan kvinnene opplevde fødselsangst, og hvilke hendelser og vendepunkt som var viktige for dem i prosessen frem mot fødselen. Kvinnenes historier gav et bilde av intensiteten på fødselsangsten og hvor gjennomgripende den var for deres liv. I undersøkelsen kom det frem at fødselsangsten utvikles i forhold til eller med andre mennesker, og at den kan ”kureres” sammen med andre.

Dårlige opplevelser kan gi fødselsangst
Dårlige opplevelser fra en fødsel påvirker neste svangerskap, fødsel og barseltid, og kan gi fødselsangst. Alle kvinnene i undersøkelsen fortalte om dårlige erfaringer og krenkelser i møte med helsepersonell. Disse hendelsene har vært i det aktuelle svangerskapet, eller under tidligere svangerskap og fødsler. De kvinnene som var til legekonsultasjon for å diskutere keisersnitt, fortalte om dårlige erfaringer også der.  De fortalte at legen lyttet lite, og de hadde følelsen av at ting var bestemt på forhånd. Legen ga uttrykk for å vite best og kvinnene fikk en følelse av ikke å bli tatt på alvor og ha innflytelse.

En kvinne fortalte at hun følte at jordmoren ikke kunne fordra henne. Andre hadde følt at legen var sint, eller at legen signaliserte at kvinnen var tåpelig.

Hva som ble sagt - og hva det fikk dem til å føle
– Kvinnene ble ikke møtt i situasjoner hvor de i utgangspunktet skulle ha fått støtte. Historiene deres avslørte også en utrolig sensitivitet hos kvinnene i forhold til helsepersonells ord, væremåte, handlinger og non- verbale kommunikasjon, sier Margrethe Tangerud. Hun refererer forfatter W. Buechner: ”De kan glemme hva du sa, men de vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle.”

– Undersøkelsen viser også at det er i det enkelte møtet mellom helsearbeider og kvinne at grunnlaget for forandring kan skje. Kvinner som føler trygghet mister ikke kontrollen på samme måte som utrygge kvinner gjør. Mens en mur av frykt gjør det vanskelig for kvinnen å ta i mot innspill, og å oppnå større grad av selvforståelse, forklarer Margrethe Tangerud.

Mulig å få god fødselsopplevelse
Det er mulig å hjelpe kvinnene over fødselsangsten, og også kvinner som har vært redde for å føde, kan oppleve at det ble en god fødsel. Men studien viser også at for at kvinnen skal være mottakelig for hjelp mot fødselsangst, må hun først føle seg trygg. Og trygg blir hun ikke når hun opplever at helsevesenet allerede har bestemt seg for hvordan hun skal føde.

– Det er først når en ikke legger vekt på å påvirke, at forandring kan skje. Kvinner som opplever at de har reell innflytelse på valget av forløsningsmetode, kan lettere samarbeide med helsepersonalet. Jordmødre og legene må vise kvinnene at de forstår og støtter deres behov og ønsker. Når den gravide kjenner det, kan hun begynne å slappe av og bli mottakelig for veiledning og støtte, forklarer forskeren.

Tangerud mener det er nødvendig å systematisere tilbudet til kvinner som ønsker keisersnitt på grunn av fødselsangst.

- Dette er økonomisk ressurskrevende og avhenger av prioriteringer hos politikere. Men hvis det er keisersnitt de ønsker, synes jeg de bør ha visshet om at de får det. Hvis det fortsatt er det de ønsker når det går mot slutten av svangerskapet, og etter at de har vært gjennom en samtaleprosess, sier hun.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: