Premature barn født i ambulanse – i bomstasjon og tunnel
Seks og et halvt år senere var Eline gravid i uke 32+1 med tvillinger. Hun hadde vært bekymret for at hun ville måtte ta keisersnitt, men da hun våknet på natten for å gå på do, gikk vannet. Hun ringte til AMK og forklarte ståa. De ville sende ambulansehelikopter, men været var for dårlig. I stedet sendte de ambulanse.
– Jeg følte meg litt snurt. Jeg hadde så lyst til å fly med helikopter, ler Eline.
Mens hun ventet på ambulansen pakket hun sykehusbagen i en fart. Denne gangen kom ambulansen raskt. De plukket opp jordmor på veien, og hun fikk bestilt en ambulanse til – med kuvøse og anestesilege om bord. Eline er fortsatt usikker på hva anestesilegen gjorde der, men han ble med på fødselen.
– Vi stoppet midt i en bompengering. Hun som jobbet der var sikkert rimelig bekymret da plutselig to ambulanser og en legebil stoppet der med blålysene på, forteller Eline.
For der og da bestemte nemlig Espen seg for å komme til verden. Han pustet selv, og det roet Eline. Han var 1642 gram og 42 centimeter lang. Jordmor og lege var enige om at sjansene var gode for å rekke fram til sykehuset før andremann kom, så de kjørte videre. Midt inni en seks kilometer lang tunnel ville Daniel ut, åtte minutter etter tvillingbroren. Daniel var 1298 gram og 38 centimeter lang.
– De måtte bruke jordmorsug på ham før han pustet. Men så fikk jeg Espen tilbake fra anestesilegen som hadde holdt ham, og vi kunne kjøre til sykehuset med begge guttene på brystet mitt. Det var egentlig veldig godt, sier Eline.
Fra vannet gikk tok det én time og 43 minutter før begge guttene var kommet til verden. Deretter ventet et fem uker langt sykehusopphold, siden tvillingene var så premature. I tre uker lå Espen og Daniel i lukket kuvøse, og begge trengte litt pustehjelp i form av CPAP den første tiden. De kom hjem i begynnelsen av desember – én måned før termin.
– Jeg fikk beskjed om at hvis jeg skulle ha flere barn, så ville de legge meg inn før termin for å ha litt mer kontroll, forteller Eline.
– Litt deilig å føde i en seng på sykehus
I Elines tredje svangerskap, fikk hun vite at det var ei lita jente. Ei lita jente som ikke vokste helt som hun skulle. Derfor ble Eline lagt inn på sykehus 11 dager før termin. Der ville de sette i gang fødselen, og Eline fikk modningspiller. Bortsett fra noen forbigående falske rier, skjedde det ingenting. Etter vaktskifte bestemte den nye jordmoren seg for å ta vannet. Klokken var da 22:25.
– Riene begynte med et smell rett etterpå. Og de gikk i ett. Jeg rakk knapt å ta en slurk vann mellom dem. Det var mye verre enn jeg hadde opplevd før, sier Eline.
Studenten som var med på fødselen fikk ikke med seg så mye, for det gikk fort også denne gangen.
– Ja, det gikk fort. Veldig fort. Jeg er glad jeg var på sykehuset og ikke hjemme. Jeg er sjelden glad for å være på sykehus, men da var jeg det. Det var godt å ha de ansatte der, og en skikkelig seng var ikke så dumt det heller. Ambulansefødsel veldig trangt, forteller Eline.
Etter én time og to minutter i fødsel kom Emilie Therese til verden, knappe 2400 gram tung og 44 centimeter lang. Eline var sliten, men klar til å reise hjem halvannet døgn senere.
Husker lite fra fødslene
Bortsett fra appelsinjus i ambulansen og et «Oj» under siste fødsel, er det fint lite Eline husker fra fødslene sine. Noe hjelp fra bilder har hun heller ikke. Kun ett bilde finnes av henne i fødsel – fra tiden mellom fødselen av tvillingene.
– Når tingene går så fort, får du ikke med deg så mye. Men det var ikke så mye jeg kunne gjøre fra eller til uansett. Og idet du får babyen på brystet, er jo alt glemt uansett. Men jeg ville ikke hatt lengre fødsler, jeg er glad for at det gikk så fort. Likevel ville jeg ikke hatt noen kortere fødsel heller. Det skal jeg ikke prøve meg på, ler Eline.
I barselgrupper og andre steder hvor fødsler diskuteres, er det liten tvil om at Elines fødselshistorier skiller seg ut.
– Ja, det er ikke så mange som kan slå mine fødsler. De er velkomne til å prøve, men det er ikke noe jeg anbefaler, ler Eline.
Ser humoren i det nå
Steffen er nå 13 år gammel, Espen og Daniel er 6 ½ år, og minstemann Emilie Therese er tre måneder. Om det blir flere tør ikke Eline å spå, men det er ikke redsel for nok en styrtfødsel det står på.
– Fødselen er jo det minste problemet. Det er hakket verre med de ni månedene i forkant med kvalme og bekkenløsning, sier hun.
Nå klarer hun å se humoren i de hektiske fødselsopplevelsene.
– Nå tenker jeg tilbake på fødslene med et smil om munnen. Jeg ser det komiske i det nå. Jeg har født tre gutter i ambulanse på Riksvei 5. Jeg som grudde meg til sykehusfødsel. Men jeg er glad jeg fikk den opplevelsen også – å føde på sykehus i en skikkelig seng. Men jeg skal innrømme at jeg tenkte over alt som kunne ha gått galt, særlig da tvillingene ble født, sier Eline.
Les også:
Twitret hele fødselen på direkten
Da jeg reiste meg opp, var plutselig hodet kommet ut
Kaisa veide 5135 gram – satt fast under fødselen
Farlig fort fødsel?
Ingen ønsker seg en fødsel som trekker ut, men en veldig kjapp fødsel er heller ikke noe å trakte etter mener Pål Øian, professor og overlege på Kvinneklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
– Styrtfødsler er heftige både for kvinnen og for barnet. Når fødselen går så fort er riene kraftige og kommer tett. Det er smertefullt for kvinnen, og kan være farlig for barnet. Hvis det kommer mer enn fem rier i løpet av ti minutter, eller riene varer i over to minutter, er det unormalt. Så tette rier kan føre til oksygenmangel hos barnet. Men heldigvis går det stort sett bra, sier Øian.
Det finnes ulike definisjoner av hva en styrtfødsel er, men felles for de fleste er at kvinnen er i aktiv fødsel i mindre enn tre timer. Flergangsfødende opplever oftere styrtfødsler, og risikoen er også økt der fødselen er igangsatt. Men enkelte kvinner ser også ut til å føde kjappere enn andre, og har man hatt en styrtfødsel tidligere, er sjansen større for at det skal skje igjen.
Flere rekker ikke fram til sykehuset
Det har den siste tiden vært skrevet om økningen i antall fødsler utenfor sykehus. Noen mener økningen skyldes nedleggelse av fødesteder, men Øian er ikke overbevist.
– Jeg tror økningen først og fremst skyldes en endring i hvordan kvinner forholder seg i tiden rundt termin. Tidligere dro man nærmere fødestedet i god tid før fødselen, mens man i dag gjerne venter til riene er godt i gang. Da er risikoen større for å ikke rekke fram i tide. En del av disse fødslene utenfor sykehus er nok også styrtfødsler, gjerne hos flergangsfødende. Økningen i antall fødsler utenfor institusjon skjer først og fremst i byene, så da kan ikke nedleggelse av fødesteder andre steder i landet være årsaken, sier han.
I 2013 var det 517 fødsler utenfor institusjon – det vil si at 8,6 av 1000 fødsler var utenfor sykehus. Av disse var 116 planlagte hjemmefødsler, 174 uplanlagte hjemmefødsler, 145 transportfødsler og 82 fødsler på såkalt «annet sted».
Grenser for hvor fort en fødsel bør gå
Hvis en fødsel går for fort mens kvinnen er på sykehuset, er det mulig å gi rihemmende midler for å bremse den litt. Har man brukt ristimulerende drypp for å sette i gang fødselen, kan dette kuttes ut. Men i noen tilfeller kan ristormen bli for heftig for barnet, og keisersnitt kan bli løsningen.
– Det er ingen tvil om at det er grenser for hvor fort en fødsel bør gå. En styrtfødsel er dramatisk og ute av kontroll. Verken mor eller barn får tid til å hente seg inn mellom riene. Heldigvis tåler barnet veldig mye, men det er en fare for at fødselen kan bli for heftig. I verste fall kan det gå så fort at barnet kan bli skadet, sier Øian.
Kjappe, enkle fødsler er noe helt annet. I kontrollerte former er relativt raske fødsler å foretrekke. Men en styrtfødsel er ofte mer dramatisk.
– Det kan være traumatisk for kvinnen å føde underveis til sykehuset, kanskje uten jordmor eller annet helsepersonell til stede. Helst ønsker vi å overvåke slike fødsler, slik at vi kan gripe inn dersom det er nødvendig, forklarer Øian.
Barnets Apgar-score, det vil si vurderingen av hvor friskt barnet er like etter fødselen, kan påvirkes når fødselen går veldig fort.
– Så kan man jo håpe at en lav Apgar-score skyldes bare kortvarig oksygenmangel, og at barnet kommer seg raskt. Stort sett går det jo bra, sier Øian.
Prøver å unngå at det skjer igjen
Øian mener man bør være veldig forsiktig med å sette i gang fødsel hos kvinner som tidligere har hatt styrtfødsler. Han mener også at kvinnene selv bør være veldig observante når terminen nærmer seg hvis de har opplevd veldig raske fødsler tidligere. Da gjelder det å komme seg til fødestedet raskest mulig, eller oppholde seg i nærheten av fødestedet når terminen nærmer seg.
Det er ikke så mye hun husker fra tiden i ambulansen – annet enn at hun drakk appelsinjus på vei til sykehuset. Vel fremme måtte hun sy, og familien ble værende på sykehuset i noen dager siden Steffen hadde antydning til gulsott.