Trykketiden – en befrielse for mange

Må bare presse!
Når pressriene slår inn, er det for de fleste sånn at de ikke kan la være å trykke, de bare må! Noen kan kjenne på denne følelsen som litt mer diffus, kanskje spesielt hvis de har en epidural. De kjenner at det presser på, men må ikke trykke.

For den fødende er det en stor fordel hvis hun virkelig kjenner at hun må trykke. Det er lettere å trykke når en kjenner hvor kraften skal ledes hen!

Snart i mål?
De fleste fødende føler de ser lys i tunnelen når pressriene begynner, da vet de at det ikke er så lenge før de får møte babyen sin, og fødselen er overstått.

Som førstegangsfødende er det kanskje sånn at du må variere litt på fødestillingene. Kanskje vil du trykke litt både stående, sittende, på kne, i sideleie eller på krakken. Ikke så mange førstegangsfødende finner fødestillingen som fungerer best for dem med én gang. Det kan godt en flergangsfødende gjøre. De trykker kanskje bare 5-10 minutter, så er barnet født.

Der er god dokumentasjon på at trykking i oppreiste stillinger, gjør at denne fasen går fortere. Tyngdekraften virker bedre den veien, enn når en ligger.

Les også:

Sugekopp – litt drahjelp på slutten av fødselen

Å ta vannet – hvorfor og hvordan?

Overgangsfasen – kortvarig og heftig!

Hvordan og når skal du presse?
Når en skal trykke, trykker en kun når en har en rie, ikke i ri-pausene. Jordmor vil selvsagt guide deg og gi deg gode råd for hvordan du skal trykke på best mulig måte. Men på rien, vil livmorens fibre forkortes litt for hver ri, og barnet skyves ned i bekkenet. Samtidig bruker du bukmuskulaturen til å trykke. Det vil si at du har dobbel kraft for å hjelpe babyen til verden.

For deg som ikke har født før, er det ofte sånn at vi ikke kan se hodet i åpningen før du har trykket en god stund. Det meste av arbeidet foregår innenfor skjedeåpningen. Barnet prøver å komme under pubis-beinet (noen kaller det skambeinet – forferdelig ord) framme, og det tar en stund. Når de har kommet forbi det, vil det oftest gå fortere.

Fram til at hodet står og kroner i åpningen, skal du trykke på alt du kan. Når hodet kommer godt fram, vil jordmor i større grad fortelle deg hva du skal gjøre. "Trykk forsiktig…stopp….pust, pust…" og så videre.

Akkurat idet hodet blir født, er det kun livmorens kraft som skal skyve hodet ut. Etter det, vil du få beskjed om å trykke aktivt igjen, da kommer som regel kroppen i samme ri, eller rien etterpå! Når hodet er i ferd med å fødes, vil jordmor styre hodet ut, og støtte mellomkjøttet slik at der skal bli minst mulig å sy etterpå. Derfor er det veldig viktig å gjøre som hun sier på slutten

Endelig i mål!
Når barnet endelig er født, er det som en skrur av ri-knappen – en helt vidunderlig følelse etter lang tids jobbing. Presangen er plassert på brystet ditt, og du kan bare glede deg over å være i mål!

De første minuttene etter at barnet er født, er for mange litt surrealistiske. Fra å ha jobbet knallhardt, er det plutselig ingen rier mer, og barnet ligger der. Du har kanskje tenkt underveis at nå er det nok, nå klarer jeg ikke mer, men du kom i mål likevel! Vær stolt over den jobben du, kroppen din og babyen din har vært sammen om!Etter å ha ordnet det som må ordnes etter en fødsel – begynner den viktigste fasen i ditt liv. Det å være mor.

Lykke til!