Murringene begynte klokken fire om natten. Jeg kjente igjen starten fra første fødsel 15 måneder tidligere. Jeg dyttet borti min bedre halvdel som sov godt, og hvisket «Nå er det i gang». Han mumlet noe, og sovnet igjen.
Klokken ti på formiddagen var det rier, men de var uregelmessige. Jeg ringte til kjæresten min som var på jobb, og fortalte dette. Vi ble enige om å ringe mamma så hun kunne holde meg med selskap, så skulle vi hente ham på jobb når tiden var inne for å dra til sykehuset. Mamma bodde ikke så langt unna, og var raskt på plass. Sønnen min på 15 måneder var hjemme med meg, så jeg ringte en venninne som jeg hadde avtalt barnepass med. Hun bor like ved, og kom med én gang.
Les flere fødselshistorier:
Styrtfødsel på badegulvet hjemme
Tid for å reise til sykehuset
Klokken ett bar riene blitt sterke og gjorde vondt. Det hadde de vært i en times tid, så jeg ringte føden. Jeg hadde snakket med dem tidligere på dagen, og nå ba de meg komme opp for å sjekke åpningen. Vi var det cirka klokken to, og jordmor målte åpningen til knapt en halv centimeter. Dette kunne jeg ikke begripe, og var så fortvilet.
Riene gjorde SÅ utrolig vondt, og jeg hadde hatt sterke og regelmessige rier i to timer! Jordmoren syntes jeg skulle dra hjem, eller gjøre noe annet trivelig, som å dra på kafé for å få tiden til å gå, og få tankene over på noe annet. På fødestuen ville jeg bare gå fram og tilbake og telle rier. Hun mente det ville ta lang tid før det kom noen baby. Jeg minnet henne om at det bare var 15 måneder siden sist fødsel, og at andregangsfødende med kort mellomrom ofte fødte raskt, men hun mente jeg bare skulle dra. Jeg var ikke så vanskelig å be.
