Jeg hadde i flere uker veldig vonde kynnere, og var sikker på at jeg skulle føde lenge før tiden. Men det gjorde jeg ikke.
Dagen før termin, 13. april, fikk jeg veldig vonde tak som kom regelmessig. Jeg var veldig spent da vi gikk å la oss den kvelden, og var sikker på at det snart skulle skje noe. Guttene våkna tidlig dagen etter (klokken 06:30), og jeg var så skuffa for at det ikke hadde skjedd noe.
Liten blødning
Jeg gikk på toalettet og oppdaget lyserosa blod. Jeg ble veldig lettet, for da visste jeg at noe ville skje snart. Jeg og mannen gjorde oss klare med det vi kunne. Sto opp med guttene, lagde frokost, kjørte eldstemann Leon i barnehagen, og pakket ferdig fødebagen.
Jeg sendte melding til søstera mi at nå er det noe på gang for ho skulle hente Leon i barnehagen og kjøre han hjem til oss hvor mamma skulle passe Leon og andre sønnen vår Mathias. Jeg ringte sykehuset klokken 11 og fortalte om blødningen. Vi ble enige om at jeg skulle ringe tilbake når riene ble verre. Jeg hadde ikke så sterke smerter enda. Jeg sendte melding til mamma etter det og sa hun måtte være klar.
Jeg la meg på sofaen for å slappe av og sovnet litt. Når jeg våkna var smertene mye verre og jeg sendte mannen i butikken for å kjøpe med noe å drikke og snacks som vi kunne ha med oss. Min første fødsel tok 40 timer og min andre tok 15 timer, så jeg ville ha med noe å spise på tilfelle det skulle ta tid. Jeg sendte melding til mamma at ho måtte komme og det tok ikke lang tid før ho kom.
Drar til sykehuset
Vi var på sykehuset litt før klokken 14, og vi fikk et rom hvor jeg måtte ta en ctg-registrering. Jeg hadde 3-4 cm åpning og ble rett og slett lei meg for da visste jeg at det ville ta tid. Riene var veldig vonde, og det var så ubehagelig å sitte i den stolen de hadde der. En ny moderne stol som jeg så vidt hadde plass til rompa mi på. Ikke en gravid ei som har designet den stolen for å si det sånn. Vi var på det nye sykehuset og der skulle jeg føde for første gang. Var veldig spent og håpet på en fin opplevelse.
Rett før klokken 15 kom det endelig ei og jeg fikk et føderom. Jordmor gikk frem og tilbake. Hun skulle fylle ut noen papirer og ble borte en stund om gangen. De hadde visst veldig mye å gjøre den dagen jeg var der og for få rom. Vi fikk et kjedelig og ukoselig rom, noe som var veldig leit for vi ønsket oss veldig et familierom for det savnet vi da jeg fødte Mathias.
En liten jente blir født