Venter fødende for lenge hjemme?

For travelt på fødeavdelingene?
Jørgensen forteller om jordmoropprør i Sverige tidligere i år. Årsak? For travelt på de store fødeavdelingene. Hun sier at frustrasjonen er stor, også her til lands.

– Arbeidsbelastningen på jordmødre er stor, særlig på større avdelinger. Det er travelt, og de fødende merker det. Å føde er en spesiell opplevelse i kvinners liv, og da bør hun få ro rundt seg, og en tilstedeværende jordmor i hele den aktive fasen av fødselen. Det er vårt krav. Men med den marginale bemanningen det er mange steder i dag, sliter vi med å oppfylle kvinnenes ønsker. Og det er frustrerende – også for oss jordmødre, sier Jørgensen.

Noen steder på Østlandet opplever også kvinner å bli sendt til andre sykehus for å føde fordi fødeavdelingen rett og slett er full. Det kan medføre ekstra stress, og også lengre reisevei.

Venter vi for lenge med å reise inn?
For en fødende kan det være vanskelig å vurdere når tiden er inne for å reise til fødestedet. En kjapp telefon til fødestedet kan gi veiledning, men ingen fødsler er like – noen går raskt, andre sakte. For mange virker tanken på å bli sendt hjem igjen fra fødeavdelingen så skremmende, at de heller biter tennene sammen og blir hjemme en stund til.

– Fødekvinner flest ønsker ikke å være til bry. Særlig ikke på en travel fødeavdeling. Det er nok derfor så mange føder utenfor institusjon i storbyene, tror Jørgensen.

Les også:

Når skal man reise til fødeavdelingen?

Alt du trenger å vite om vannavgang

Når er man i aktiv fødsel?

Nytt prosjekt på trappene i Bergen
Jørgensen snakker varmt om et prosjekt Kvinneklinikken i Bergen er i gang med – et føderede. Et venterom for fødende som kommer for tidlig inn til fødeavdelingen, men som ikke ønsker å reise hjem igjen.

– Vi besøkte King’s College Hospital i London i fjor. Der har de et koselig venterom til fødende som alternativ til å dra hjem tidlig i fødselsforløpet. Det er ikke jordmor, barnepleier eller lege der, men en doula som kan være til hjelp. Vi har veldig lyst til å få til noe lignende her, sier Trude Knag Johannesen, prosjektleder ved Kvinneklinikken i Bergen.

Akkurat når denne ordningen kommer på plass, tør hun ikke å spå. Det er litt praktiske ting som skal på plass først – blant annet et egnet lokale.

– Studier fra London viser at det ble færre akutte keisersnitt, og mindre inngrep i normale fødsler etter at dette tilbudet ble etablert. Vi tror et slikt venterom har noe for seg. Særlig for oss på Vestlandet med fjell, fjorder og lang reisevei. Det er helt klart et behov for en slik avdeling, men det skal også være et godt og veloverveid tilbud, sier Knag Johannesen.

– På grunn av utstrakt bruk av ambulanse og helikopter rekker vi ofte å hente inn de fødende før barnet blir født. Men vi har generelt et godt tilbud til de fødende her. Det finnes mindre fødestuer som gravide kan reise til hvis de ikke klarer å rekke fram til sykehuset i tide, og det er også følgetjeneste av jordmor. Slike tilbud er dårligere utbygd på større steder, mener han.

Dermed kan det hende at kvinner som ikke rekker fram i tide faktisk har et bedre tilbud i distriktene enn i storbyene.

Mangelfull følgetjeneste i kommunene
Fødende i Norge har rett på følge av jordmor under fødselen hvis det er mer enn halvannen time reisevei til fødestedet. Dette for å forhindre at kvinner føder alene. Øian er kritisk til grensen på halvannen time, og mener dette bør være et tilbud til alle kvinner som er i faresonen for å ikke rekke fram i tide – uavhengig av reisevei. Men foreløpig er det langt mellom teori og praksis. I mange kommuner finnes det ingen følgetjeneste, eller bare på ukedagene.

– Dette med følgetjenesten er omstridt. En del kommuner gambler nok litt med følgetjenesten også. Og dermed reiser en del fødende inn til sykehuset alene. Det medfører stor usikkerhet. Dessuten opplever vi at ambulansepersonell ikke føler seg kompetente til å håndtere en fødsel alene, og ønsker å ha med seg jordmor, sier Jørgensen.

Hun har for tiden permisjon fra jordmorstillingen sin i Harstad for å lede Jordmorforeningen. Jørgensen mener at behovet for utbygging av følgetjenesten er stor, og at man også bør ta grep i storbyene.

– Også ved store fødeinstitusjoner burde det være mulig for jordmor å rykke ut med ambulanse til fødsler utenfor sykehuset. Det er ikke alle steder at det er vanlig praksis, sier hun.

Tenk over problemstillingen i god tid før termin!
Fødende som bor relativt nært fødestedet tar det kanskje for gitt at de vil rekke fram i tide. Det er ikke sikkert det er så lurt.

– Kvinner i distrikts-Norge er nok også mer bevisst muligheten for å ikke rekke fram i tide, og snakker gjerne med jordmor om dette på svangerskapskontrollene. De vet hva de skal tenke på, og er kanskje mer årvåkne tidlig i fødselen fordi de vet at reiseveien er lang. I storbyene er dette en problemstilling færre tenker på, tror Øian.

Men siden dette ikke er en disktrikts-problematikk, råder han alle gravide til å tenke tanken «Hva hvis jeg ikke rekker fram i tide?» og gjerne diskutere med jordmor/lege på svangerskapskontroll.

Fødsel før termin? Viktig å rekke fram til sykehuset!
Selv om fødsel utenfor fødeinstitusjon stort sett går bra, er det noen risikofaktorer som er nyttige å kjenne til. En prematur fødsel bør for eksempel alltid skje på sykehus. Ved tegn til prematur fødsel – for eksempel blødning og/eller rier, gjelder det å komme seg til fødestedet så snart som mulig. Premature barn er sårbare, og trenger ofte ekstra hjelp i starten.

– I medieoppslagene ble det hevdet at det er økt risiko forbundet med fødsel utenfor institusjon, men det er stort sett ved premature fødsler. Ved termin går det som regel helt greit, sier Jørgensen.

Som regel raske og greie fødsler
I «gamle dager» dro kvinner nærmere fødestedet en uke eller to før termin, slik at de var sikre på å rekke fram i tide. I dag er det bare kvinner i risikogrupper som blir rådet til dette. Men er reiseveien lang, er det lurt å komme seg av gårde i tide. Særlig for fleregangsfødende.

– Det er forbausende hvor godt det går. De fleste rekker jo fram i tide. Under én prosent av fødslene skjer utenfor institusjon, og de fleste av disse fødslene er raske og uproblematiske. Men det er ikke en hyggelig opplevelse for dem det gjelder, sier Øian.

En del av fødslene som skjer utenfor institusjon er styrtfødsler som går veldig fort. Disse kan være vanskelige å forhindre, nettopp på grunn av tidsaspektet. Noen ganger går det rett og slett så fort at kvinnen selv knapt får summet seg før babyen kommer. Da er det heller ikke sikkert at kort reisevei hadde vært til nytte.

– Noen nullvisjon kommer vi aldri til å nå. Noen føder veldig raskt, og forstår ikke at de er i fødsel før det er for seint, sier han.

Økt fokus på fødende kvinners trygghetsfølelse
Men det er én ting at fødslene stort sett går greit. Noe annet er den nybakte familiens fødselsopplevelse. Og opplevelsen til den/de som var med på fødselen.

– Man vet jo aldri når det kommer til fødsel. Og det i seg selv er en utfordring for alle involverte. Fødende skal føle seg trygge og ivaretatt – også når ting går fortere enn ønsket, sier Jørgensen.

Mye å ta tak i!
Jørgensen mener at tallenes tale bør lede til økt debatt om fødetilbudet her til lands.

– Når tallene viser økning, er det ikke ok. Da må vi se på årsakene. Er det mangelfull følgetjeneste, for travelt på fødeavdelingene, for tøffe arbeidsvilkår for jordmødre, eller at fødende ikke våger å reise til fødestedet i frykt for å bli sendt hjem igjen? Vi ønsker ikke at det skal være sånn. Det er viktig å ikke skape for lange avstander til fødestedet – hverken fysisk eller mentalt, avslutter Jørgensen.

Les også:

Hvis du ikke rekker føden...

Risikabelt å føde i ambulanse

Se de utrolige bildene fra fødsel utenfor sykehuset