Hvor vond var din fødsel på en skala fra 1 til 100? Kanskje ikke så vond som du tror. Forskning viser at vi ofte husker fødselen ut fra da smerten var på sitt aller verste.
Når du tenker tilbake på fødselen din, var den vond? Eller kanskje til og med uutholdelig? Kanskje spiller hjernen din deg et lite puss. For det er ikke sikkert det var så ille som du tenker. I alle fall ikke hele tiden, ifølge en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Psycological Science.
Rangerte smertene under hele fødselen Ved Open University i Israel deltok 320 gravide i en studie. Hver kvinne fikk et medlem av forskerteamet med seg inn på fødestuen under fødselen, og hvert 20.minutt skulle hun rangere hvor sterke smerter hun hadde på en skala fra 1 (ingen smerter) til 100 (verst tenkelige smerte).
Nybakte mødre fulgt opp etter fødsel To ganger etter fødselen ringte forskerne de nybakte mødrene. Første gang etter to dager, så etter to måneder. Med den samme smerteskalaen skulle de vurdere hvordan hele fødselen var, fra de kom inn på fødestuen og til babyen ble født.
Hvordan kvinnene rangerte smertetoppene og slutten av fødselen underveis, var de beste indikatorene på hva kvinnene svarte to dager etter fødsel, og sto for nesten 40 prosent av variasjonen av hvordan de opplevde smertene. Det samme skjedde også to måneder etter fødselen.
Lengden på fødselen liten betydning En fødsel kan dra ut i langdrag. Likevel viser det seg at tiden kvinner bruker på fødselen ikke nødvendigvis har innvirkning på hvor vond de i etterkant opplevde fødselen. Det viktigste ser ut til å være hvor vondt kvinnen har det på det aller verste – og mot slutten av fødselen. Og om hun fikk epidural eller ikke.
Det viste seg nemlig at kvinner som fikk epidural, i etterkant tenkte tilbake på fødselssmertene som relativt moderate. I gjennomsnitt sa de at smertene var på rundt 70 to dager etter fødsel, og rundt 65 to måneder etter. Dette kan forklares med at kvinnene som får epidural gjerne føler mindre smerte mot slutten av fødselen.
Ifølge den fullstendige forskningsrapporten var tilsvarende tall for kvinner som ikke fikk epidural i gjennomsnitt rundt 87.5 to dager etter fødselen, og rundt 81 etter to måneder. Forskerne konkluderte dermed med at epidural smertelindring kan føre til en reduksjon på 15 til 20 prosent i hvordan en husker smertene.
Epidural som smertelindring en fordel? – I praksis kan disse resultatene antyde at epidural smertelindring ikke bare er fordelaktig gjennom selve fødselen, men at den også er med på å påvirke hvordan en husker fødselssmertene, sier forskerne i en pressemelding.
Jordmorforeningen skeptisk Leder i Den Norske Jordmorforening, Kirsten Jørgensen, sier forskningen ikke nødvendigvis betyr at alle fødende burde ha epidural. – Nei, alle fødende bør ikke få epidural. Forstå meg riktig. Fødende som trenger epidural, skal selvfølgelig få det. Og det er ikke et nederlag om du trenger epidural. Men det er mange som kan klare seg uten. Jeg er skeptisk til at alle skal få epidural. Det gjør noe med fødselen, fordi en griper inn med medikamenter. Det krever en annen overvåkning, og helt andre ressurser, sier Jørgensen.
Hun forteller at en ofte ser at bruk av epidural kan være med på å forlenge fødselen. Epidural kan føre til at fødselen stopper opp, og noen trenger da medikamenter for å få fødselen i gang igjen. – Ikke alle får epidural tidsnok, og får derfor ikke skikkelig virkning. Så i stedet for å hjelpe kvinnen mot slutten, kan det heller forsinke fødselen, sier Jørgensen.
– Innstill kvinnene på smerte Jørgensen tror vi heller må snu på det, og innstille kvinner på at en fødsel faktisk er smertefull. – Men det er en spesiell smerte. Mange vil i etterkant ikke klare å huske denne smerten, ikke før de er i fødsel neste gang. Da kan de gjerne tenke «Oi, var det sånn det var?» Jeg har selv født fire barn, og kan med hånden på hjertet si at jeg ikke klarer å huske smerten. Det er nok derfor de fleste får flere barn. Vi er faktisk laget for å føde, sier Jørgensen.
– Kan klare mye med støtte og omsorg Som jordmor har hun selv flere ganger følt det vanskelig å si til en kvinne at hun kan klare jobben godt selv. – Jeg vet at det er utrolig hva vi kan klare - uten medisinske inngrep. Jeg skulle ønske at jordmødre hadde tid og anledning til å sitte mer med de fødende og deres ledsagere under fødselen. Jeg ønsker nok jordmødre til at alle kvinner kan få med seg en jordmor på fødestuen gjennom fødselen. Omsorg og støtte er så viktig! Men dessverre er det ofte veldig travelt på fødeavdelingene. Og mange merker følgene av nedskjæringer i bemanningen, sier Jørgensen.
– Må få fram det fantastiske ved fødselen Hun er likevel klar på at jordmødre har en viktig jobb gjennom forebygging. – Vi må snakke med de gravide og få fram hvilken fantastisk opplevelse en fødsel er. Det er det største i livet. Og ja, det er vondt, men vi kan tåle smerten. Det er mange metoder vi kan bruke for å få de fødende til å stå i det, som for eksempel alternativ smertelindring som akupunktur, bad og lystgass, sier Jørgensen.
Kvinner har også et ansvar for å prøve å forberede hverandre – på en god måte. Fortelle om flere sider ved fødselen, og ikke bare skremme med det verste som kan skje.
– Likevel må vi huske på at det er noen kvinner som kan kjenne igjen smertene fra fødselen. Det er dessverre alltid noen som vil sitte igjen med en grusom opplevelse. Noen ganger handler dette om at kvinnene har en annen bagasje i livet, og at fødselen derfor blir ekstra vanskelig, sier Jørgensen.
– Motiver hverandre Men hun oppfordrer alle til å motivere hverandre. – Det er et stort fokus på trygg fødsel og normal fødsel. Jeg tror det viktigste for oss er å finne ut hvordan vi kan holde fødslene mest mulig normale. Det er mange kvinner som føler det som en stor seier å ha klart å komme gjennom fødselen, avslutter hun.
