Noen forteller at babyen plutselig ble mindre abstrakt og mer virkelig da de fant ut at det var en liten gutt/jente som bodde inni magen. Andre sier at de kun ønsket å vite kjønnet fordi det var morsomt å vite det, ikke fordi det var viktig for dem eller for tilknytningen. Hvordan er/var det for deg? Har du både visst og ikke visst kjønnet i ulike svangerskap? Hadde det noe å si?
Del din erfaring og les om andres her:
