6. Så dårlig for noe så lite!
Mange gravide settes helt ut av spill tidlig i svangerskapet. De sover, spyr og føler seg slett ikke som seg selv. Og alt skyldes en ørliten baby på et par millimeter!
7. Nesten alle er kvalme:
Noen sier at de er mest kvalme når de venter jente, men statistisk sett holder ikke denne teorien vann. For nesten åtte av ti gravide opplever kvalme. Å spise lite og ofte, gjerne før du blir sulten, er et godt tips. Unngå også mat med høyt fettinnhold, da det kan forverre kvalmen. Forsterket luktesans hører også til i svangerskapet, og er nært knyttet opp mot kvalme. Forskere tror årsaken er at gravide skal unngå mat og drikke som kan være skadelig for fosteret.
8. Zzzzz:
Man vet ikke hvorfor gravide blir så usigelig trøtte, særlig i begynnelsen av svangerskapet. Men at det krever mye energi å skape et helt nytt liv, er det ikke tvil om. Noen tror det er naturens måte å forhindre at du skal finne på noe som kan skade barnet. Når morkaken er ferdig dannet (rundt uke 12), pleier trøttheten å slippe taket.
9. De første ukene har embryoet en ballong:
På tidlig ultralyd er det noen ganger mulig å se en liten ballong ved siden av embyroet. Det er plommesekken som blant annet har i oppgave å produsere babyens første blodceller.
10. Flat som en pannekake:
De første fire ukene av livet sitt er embryoet flatt! Fra uke 7 blir det mer tredimensjonalt. Det er også først denne uken embryoet dekkes helt av hud!
11. Luktesansen utvikles tidlig:
Allerede i uke 8 dannes luktesansen i hjernen. Samtidig dukker antydning til nese opp i det vesle ansiktet. Luktesansen er den mest primitive sansen vi har, og en nyfødt baby lærer fort å lukte mammaen sin – og vet hvem den hører til.
12. Galopperende puls:
Alle som har hørt den fantastiske lyden av babyens hjertelyd, vet at den er rask! 9 uker ut i svangerskapet er embryoets gjennomsnittlige puls 177 slag i minuttet! Puls mellom 110 og 160 regnes som normalt for fosteret i svangerskapet, men det er store variasjoner, for eksempel ut ifra om barnet sover eller er i full vigør.
13. Større brystknopp:
Allerede tidlig i svangerskapet blir brystknoppene dine større og mørkere – de gjør seg klar til amming.
14. Så tett så tett, men ingen kontakt:
Morkaken har en del som er mors, og en del som tilhører barnet. Blodårene i de to delene ligger tett mot hverandre, slik at oksygen, næringsstoffer og avfallsstoffer kan gå over fra den enes blodomløp til den andres, men mor og barns blod er aldri i direkte kontakt. Utrolig, ikke sant?
15. Vandrende blikk:
Visste du at øynene dannes på sidene av hodet og vandrer til sin endelige plassering i løpet av svangerskapet? Ørene dannes på halsen!
16. Svømmeføtter:
Føles det som om en liten fisk svømmer inni der? Fosteret har faktisk svømmeføtter en stund! Når føttene dannes er foten først en liten plate, så dannes det furer som blir til tær. Men slapp av – tærne er ferdig i god tid før termin!
17. Fosteret tisser!
Allerede når bare en fjerdedel av svangerskapet er overstått, begynner den lille i magen å tisse. Etter hvert vil fosteret drikke fostervann og tisse det ut igjen. Kanskje litt ekkelt å tenke på at barnet drikker sitt eget tiss? Men fostervann produseres hele tiden, og urinen er steril, så det er ikke så ekkelt – egentlig.
18. MÅ ha det:
Gravide får iblant (merkelige) lyster på matvarer de bare MÅ ha med én gang. Stort sett er disse ufarlige og til dels morsomme – i moderasjon. Lyst på skadelige ting kalles pica og skal tas på alvor. Noen mener lystene skyldes ekstra behov for enkelte næringsstoffer.
19. Melketenner på plass ett år for tidlig:
De fleste babyer er rundt et halvt år (pluss/minus, det er store individuelle forskjeller) når de får sin første tann. Men allerede i uke 11 av svangerskapet er alle de 20. melketennene i ferd med å dannes!
20. Babyen kjenner deg før du kjenner det:
Om du dytter forsiktig mot livmoren så tidlig som uke 13, vil fosteret bevege seg. Men du kan (sannsynligvis) ikke kjenne alle saltomortalene og sprettene fra den lille på innsiden ennå.
21. Oppblåst? Forstoppet?
Visste du at du bruker over dobbelt så lang tid på å fordøye maten mens du er gravid? Tidligere ble magesekken tømt i løpet av 50 minutter, mens det i svangerskapet tar hele 130 minutter!
22. Lykketallet 13:
Når du er 13 uker gravid er fosterets fot 13 millimeter lang fra hæl til tåspiss!
23. Puster vann!
Fosteret begynner å puste allerede i uke 14. Den trekker fostervann ned i lungene, og puster det ut igjen. Rart å tenke på? Under fødselen klemmes babyens kropp (og dermed lunger) så hardt at det meste av vannet er ute av lungene når det tar sine første pust med luft.
24. Vektøkning:
Endelig skal og bør du legge på deg. Men hvor mye? Gjennomsnittlig vektøkning er 12,2 kilo, hvor vanlig spenn er mellom 10 og 16 kilo. Men det er store variasjoner. Av de gjennomsnittlige 12,2 kiloene er bare cirka 3,5 kg babyen. Så hvor blir alle de andre kiloene av? Jo, faktisk veier fostervannet en knapp kilo, brystene blir nesten en halv kilo tyngre (til sammen), morkaken står for et drøyt halvkilo, livmoren ett kilo og blodvolumet øker med 1,2 kilo! Rundt 3,5 kilo er fettreserver. Størst vektøkning forekommer mellom 17. og 24. svangerskapsuke.
25. Bæsj:
Vi vet at fosteret tisser, men visste du at det allerede i uke 16 begynner å produsere bæsj? Dette skjer sakte i løpet av svangerskapet, og babyen bæsjer (vanligvis) ikke før etter fødselen. Den første bæsjen er tjæreaktig og kalles mekonium eller barnebek.
26. Pelskledd:
Visste du at fosteret store deler av svangerskapet er dekket av små fine hår? Man kan nesten si at det har pels! Hårene kalles lanugo, og man vet ikke sikkert hvilken funksjon de har. Men man antar at hårene hjelper å holde på plass det kremete vokslaget som dannes på huden til barnet mot slutten av svangerskapet.
27. Helt eget fingeravtrykk:
Allerede i uke 18 får fingre og tær sine særegne avtrykk. Tenk at ingen har helt like!
28. Samme utgangspunkt – forskjellig resultat:
Både eggstokker og testikler formes i bukhulen. Først når fødselen nærmer seg, vil testiklene (vanligvis) vandre ned i pungen.
29. Søvnmønster og drømmesøvn:
Selv om det kan virke som om nyfødte ikke har snøring på dag og natt, har de helt siden halvgått svangerskap hatt søvnfaser. Fra uke 33 vet vi at fostre drømmer. Hva tror du fosteret drømmer om?
30. Svett og gravid:
Visste du at hvilestoffskiftet ditt er 20 prosent høyere enn vanlig når du er gravid? Det er derfor du er varmere og svetter mer enn vanlig!
31. Jeg kan høre deg!
Allerede i uke 23 vet vi at fostre kan skvette til ved høye lyder. Hvor godt det hører, er mer usikkert, men vi vet at babyen vil kjenne igjen stemmer det har hørt mye i svangerskapet. Derfor kan det vært lurt å synge og lese for barnet allerede mens det er i magen.
32. Fosteret kan gråte:
På ultralyd har man sett fostre gjøre de samme bevegelsene som når et nyfødt barn gråter. Høres det litt trist ut? Ingen grunn til å fortvile – babyen bare øver seg, den er ikke lei seg.
33. Dobbelt så stor med tvillinger?
Nei, heldigvis ikke. Men allerede i uke 30 kan magen til tvillinggravide være større enn magen til en kvinne som venter ett barn ved termin!
34. Hikking er pusteøvelser:
Mange fostre hikker mye, og du merker det kanskje ekstra godt mot slutten av svangerskapet. Når fosteret hikker, presses mellomgulvet sammen, og lungevolumet øker. Etter at hikken har gitt seg, pleier de fleste fostre å drive pusteøvelser.
35. Fosterstilling:
Den velkjente fosterstillingen med føttene trukket opp er slett ikke den vanligste stillingen til babyen i magen før det begynner å bli trangt. Fra cirka uke 32 blir plassen så dårlig at de fleste fostre legger seg til i fosterstilling – som regel med hodet ned.
36. «Alle» nyfødte har blå øyne:
For at pigmenteringen i øynene skal ferdigstilles, må øyet utsettes for lys. Derfor har de fleste nyfødte blå øyne, uansett hva den endelige fargen blir. Dette gjelder for barn med lys hud.
37. Bryster som lever sitt eget liv:
Noen gravide opplever å lekke morsmelk (råmelk) mot slutten av svangerskapet. Det er helt normalt, ufarlig og uavhengig av melkeproduksjon etter fødselen. Melken blir heller ikke «brukt opp» slik noen tror. Brystene kan lekke også etter babyen er født – særlig om en baby i nærheten gråter (det trenger ikke å være din egen baby før kroppen gjør seg klar).
38. Hodeskallen er ikke helt tett:
Det finnes områder som ikke er helt tette i babyens hodeskalle når den blir født. Årsaken er at for at hodet skal kunne passere gjennom fødselskanalen, må det være litt fleksibelt. Noen nyfødte kan også ha en avlang fasong like etter fødselen. Dette går seg til, og de myke områdene (fontanellene) vil lukke seg i løpet av barnets første leveår.
39. Ingen tårer:
Nyfødtes tårekanaler er ikke ferdig utviklet, så de første ukene vil ikke babyen kunne gråte tårer.
40. Det blir født flere gutter enn jenter:
51,1 prosent av barn født i Norge i 2023 var gutter, mens 48,9 prosent var jenter. Sjansen er altså størst for å få en sønn.
41. En nybakt førstegangsmor var i 2023 gjennomsnittlig 30,3 år.
Fedrene var i snitt 32,3 år da de fikk sitt første barn. Ser vi alle fødende under ett uten å ta hensyn til om barnet var familiens første, var mødre eldst ved fødselen i Oslo (33,5 år) og yngst i Nordland (30,6 år). Også fedre var eldst i Oslo (35,6 år) og yngst i Nordland (33,4 år).
42. Flest nyfødte er førstefødte:
Av de 51 980 fødslene i 2023 var 44 prosent familiens førstefødte. 38 prosent var nummer to, 13 prosent tredjemann, og 5 prosent var nummer fire eller mer i søskenflokken.
43. Født utenfor ekteskap?
I 2021 hadde 37 prosent av de nyfødte gifte foreldre, mens flertallet (53 prosent) hadde samboende foreldre. 10 prosent ble født av alenemødre.
44. Såååå stor!
Et nyfødt barn veier i gjennomsnitt 3 492 gram (tall fra 2023). Likevel veier flest barn mellom 3 og 4 kilo (31,9 prosent veide mellom 3000 og 3499 gram og 34,9 prosent veide mellom 3500 og 3999 gram). Rundt 3 prosent veier 4,5 kilo eller mer.
45. 40 uker og 3 dager:
Termin regnes til 40+3, men statistisk sett varer et svangerskap i gjennomsnitt i 39,2 uker (årsaken er at premature fødsler trekker gjennomsnittet ned). Flest barn blir født i uke 40 (28,1 prosent), mens 22,9 prosent blir født i uke 39 og 19,2 prosent i uke 41. Bare rundt 4 prosent blir født på termindatoen.
46. Babyer flest er østlendinger:
Flest barn født i 2023 bor i Oslo. Bergen tar andreplassen, og Trondheim tredjeplassen.
47. Født i toppmåneden?
Den mest populære bursdagsmåneden historisk sett er april, og minst populær er november. Tallene har endret seg noe over tid, og i 2023 var det juli som tok ledelsen. Hakk i hæl var august. Og så kom juni og august. Det kan se ut som mange sikter seg mot tidspunkt for barnehagestart, som er rundt 1. august. Minst populære måneder å føde i var desember og februar.
Kilder: Svangerskapsboken, Statistisk sentralbyrå og Medisinsk Fødselsregister
