10 uker: Åtte uker har jeg vært i magen din nå, og jeg har blitt et lite foster. Alle organene mine er dannet, og jeg skal egentlig bare vokse og modnes fram mot fødselen. Selv om du er mye kvalm, og har lyst på sylteagurker til alle døgnets tider, håper jeg du gleder deg. Tenk hvor mye kjekt vi skal få det!
13 uker: Nå kan du puste litt lettet ut, mamma. Du trenger ikke være redd, for jeg har tenkt å holde meg her inne i mange uker til! Men jeg har jo litt igjen å vokse. Jeg er vel omtrent som en passelig liten sjokolade - 8,5 centimeter og 35 gram. Du kjenner nok ikke at jeg sparker, men når du dytter forsiktig i magen din, merker jeg at jeg får lyst til å bevege meg litt.
18 uker: Dere har nok lurt veldig på hva jeg skal hete, mamma og pappa. Men det er ikke før i dag dere har funnet ut hvem jeg egentlig er - ei lita jente. Og hvis jeg kan foreslå noen navn, kunne jeg kanskje hete Emma eller Astrid? Liker du disse navnene? Tenker nok dere ble helt forelsket da dere så meg på ultralyd. Hvem skulle tro at lille meg på 18 centimeter og 220 gram kunne se så perfekt ut? Hvis du ikke har merket bevegelsene mine ennå, kan du ligge musestille i sengen når du skal legge deg, mamma. Da kan du kanskje kjenne det? Som en liten fiskehale som slår, eller en liten luftboble som sprekker. Det er meg, mamma. Den lille jenta di.
Les mer: Prøv vårt navneverktøy og les alt om navn
22 uker: Nå kan det ikke være noen tvil lenger, mamma. Det er meg du kjenner – mange ganger om dagen. Jeg begynner å bli sterk, og jeg elsker å bevege på meg. Armene og beina mine begynner å nærme seg endelig lengde og riktig proporsjon i forhold til kroppen min. Kan tro jeg skal score masse på håndballbanen når jeg blir stor! Og hvis du kunne sett inn i magen din, ville du sett det mørke håret mitt som begynner å bli godt synlig nå. Til og med øyebryn. Og neste uke vil jeg kunne høre deg. Å, hvor jeg gleder meg til å bli mer kjent med deg! Lurer på hvem du egentlig er, og hvordan ser du ut?
23 uker: Nå kan jeg høre deg! Du må bare fortsette med den fine vuggesangen du synger hver kveld, mamma. Jeg elsker den, og vil at du skal synge den etter at jeg har blitt født også.
25 uker: Skulle jeg få det travelt med å komme ut i din verden, kunne jeg nok overlevd. Men jeg har det så godt her i magen din, mamma, at jeg helst vil være her en god stund til. Jeg er 30 centimeter lang og rundt 800 gram. Du må bare nyte tiden jeg er i magen, og hvile deg når du trenger det. Kjenner nesten jeg blir litt stresset hvis du kaver for mye. Jeg fantaserer mye om livet utenfor, og det gjør sikkert du også.
28 uker: Sju måneder! Kjenn på den gode følelsen! Nå begynner jeg virkelig å bli flink til å åpne og lukke øynene! Jeg er også god til å suge og svelge. Lungene mine kan puste luft, og hvis jeg blir født nå, vil det være 90 prosent sjanse for at jeg overlever. Jeg klarer også å regulere kroppstemperaturen min selv. Men tenk hvor deilig det blir når du og pappa kan kose med meg. Kjenne den varme huden deres mot min, hjertene som banker mot hverandre. Men før den tid må du nok holde ut med all halsbrannen. Det går over til slutt!
Les mer: Svangerskapsplager
30 uker: Ti uker igjen, mamma. Har du alt på plass, og har pappa hjulpet deg med å rydde det han har lovet før jeg blir født? Jeg vet at du føler du har masse energi, men pass deg litt. Bekkenet ditt kan plutselig bli litt trøblete.
Jeg har det fint. Jeg er 36 centimeter og rundt 1600 gram, og jeg kjenner at det begynner å bli litt trangere. Jeg elsker å sparke mot ribbeina dine, selv om jeg merker at det ikke er like kjekt for deg.
33 uker: Ingen vet hva jeg tenker på, men de som har greie på det vet at foster på min størrelse kan drømme. Du får kanskje ikke drømme like mye, for jeg holder deg mye våken. Men sånn går det når det blir liten plass, og jeg må jo øve meg. Og da kan det fort bli noen ekstra doturer på deg.
35 uker: Her inne i magen leker jeg en del. Har oppdaget en lang artig slange, som jeg klemmer på. Det er visst noe som kalles navlestreng. Og jeg vokser mye. Regn med 200 gram ekstra fra meg hver uke framover.
Les mer: Alt om fødselen38 uker: Nå er det ikke lenge til vi skal møtes! Jeg er egentlig klar, men får se når det er best å forlate den trygge magen din. Jeg er allerede en uke over grensen for å være prematur. Egentlig er jeg begynt å bli ganske rund og lubben i kroppen. 48 centimeter og 3190 gram er jeg nå!Men ikke bli utålmodig, mamma. Det kan enda være litt tid igjen. Men vi møtes – SNART!
40 uker: Nå er jeg egentlig ganske klar! Selv om jeg er blitt mer enn en gylden halvmeter og tre og et halvt kilo, skal jeg prøve mitt beste for å gjøre meg lang og smal – så du ikke får for vondt, mamma. Dette skal vi klare – sammen!
Fakta er hentet fra appen BabyverdenØnsker du å vite mer om appen, les her.
